Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Klær og sko - Spinning og vevning - Trekk av moderne tekstilindustri - Moderne bomullspinnerier - Moderne veverier
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Klær og sko. Spinning og vevning.
179
i regelen meget lange med tusen spindler eller flere ved siden av
hverandre. Under strekningen og tvinningen høres en sterk summing,
og så klikkingen av de automatiske koblingsinnretninger før vognen
stille og rolig kjører tilbake. Man monterer i regelen
mulemaski-nene parallelt, slik at vognene kjører mot hverandre, og to arbeidere
med to håndlangere som skifter spoler (bobiner) kan på den måten
betjene to mulemaskiner med tilsammen 2000 spindler. Hver
enkelt av disse spindler spinner mer — om enn ikke bedre — enn
en enkelt spinnerokk maktet.
Selvsagt er ikke garnet dermed ferdig som salgsvare. Efter
spinningen kommer opspolingen til de forskjellige slags bruk garnet
skal ha — enten det skal ut på markedet som garn i hespler, fedd eller
sneller, eller det skal inn i vevemaskinene, som det best passer for
dem. Alt dette kan vi dog ikke gå inn på, men følge garnet videre
på sin vandring inn i veveriet.
Alt bomullsgarn og -tråd biir heller ikke spunnet på mulemaskiner
som de her beskrevne, men mest på ringspindelmaskiner, som har
en kontinuerlig arbeidsprosess, idet garnet blir tvinnet og strukket
på lignende måte som forgarnet, men i ringspindler, som før
beskrevet.
Moderne veverier.
I moderne veverier fremstilles så mange forskjelligartede stoffer,
like fra bastmatter til de fineste silketøier, at bare en enkelt
opregning av dem vilde ta flere sider i denne bok. Det er da heller ikke
tvil om at man er gått noe lenger i denne retning enn sund
fornuft tilsier, og som nevnt under kapitlet „standardisering” har det
opstått en bevegelse som prøver å redusere antallet av mønstre og
kvaliteter innenfor hver enkelt vevningsart. Mot denne bevegelse
virker moten og alle dens luner, som ustanselig krever nytt,
forandring fra år til år.
I hovedtrekkene er en moderne vevemaskin ikke forskjellig fra
de typer som fremkom i slutten av det 19. århundre, men allikevel
vilde vi få et totalt forskjellig inntrykk fra et veveri da og nu, hvis
vi hadde anledning til å sammenligne. Den største forskjell
betinges i grunnen av selve drivanordningen. Før brukte man trans-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
