Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Klær og sko - Spinning og vevning - Trekk av moderne tekstilindustri - Moderne veverier
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
180
De store opfinnelser.
misjonsanlegg med drivremmer ned til hver enkelt vevstol, mens man
nu i størst mulig utstrekning har en elektromotor til hver vevstol.
Allerede dette betyr bl. a. et umåtelig fremskritt i retning av
trive-lighet, og sammen med at et moderne veveri ved hjelp av
suge-anlegg skaffer bort all den mengde med støv som alltid danner sig
under vevningen, betyr det en revolusjon i tekstilarbeidernes
tilværelse. Hastigheten og automatisk drift prøver man å drive til
det ytterste, og veveriene er — i motsetning til hvad mange tenker
sig — meget støjende. I de store saler står maskinene opstilt i
endeløse rekker, og arbeiderne er forholdsvis få.
Vi skal nu i korte trekk gjennemgå det viktigste av
arbeidsgangen i moderne veverier.
Veveriene har likesom de mekaniske verksteder sine
tegnekontorer, om enn konstruksjonstegningene her er avløst av tegninger av
en helt annen art. Mønstrene tegnes inn på et slags rutepapir, hver
rute tenkes dekket av en veft eller varptråd. I hver enkelt rute
må det angis om det er den ene eller den annen tråd som skal være
synlig på „retten”, og med hvilken garnkvalitet og farve. Et slikt
tegnet mønster kalies en patron, og da mønsteret i almindelighet
gjentar sig i felter bortover, enten likt eller i spejlbilleder, er det
ikke nødvendig å tegne patroner for mer enn ett mønsterfelt.
Møn-stervevning foregår fremdeles mest ved jacquardkort, men da man
av disse ikke kan se mønsteret, like så lite som man av en spillerull
til et automatisk piano kan se melodien, lages kortene ved
automatiske mekanismer. Den mest almindelige anordning er å ha
tallrike tråder som henger ned fra en jacquardmekanisme, trådene
føres gjennem patronen, og ved å hale i dem i riktig rekkefølge
efter patronens mønster frembringes hullene i kortene. Ved
fremstilling av patroner til billedvev har man med hell innført
kjemi-grafiske metoder som ved fremstilling av klisjéer til illustrasjoner.
Man har også prøvd å erstatte hullene i jacquardkortene med
fotoelektriske celler, som biir gjort mer eller mindre ledende
eftersom de bestråles sterkt eller svakt. Istedenfor styrepinner må man
da bruke elektriske følere. Lykkes det å gjennemføre et slikt system
helt fotoelektrisk, biir billedvevningen til en helt mekanisk prosess,
ikke som før et kunsthåndverk.
Et viktig forarbeide før den egentlige vevning kan begynne, er
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
