- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 5. Produksjonens økning /
184

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Klær og sko - Spinning og vevning - Trekk av moderne tekstilindustri - Moderne veverier

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

184

De store opfinnelser.

brister. Det kommer i stand på den måten, at hver
rennings-tråd er trædd gjennem øiet på et lite lodd. Brister en renningstråd,
detter loddet ned og setter stoppemekanismen i gang.

Tøiet er ikke ferdig til salg slik som det rulles op på vevbommen.
Det første efterarbeide består i at veven forholdsvis langsomt giir
forbi en arbeider som med tang, et nopejern, napper ut knuter,
villsomme tråder eller andre ting som ikke har noe i veven å gjøre.
Efter dette følger appreteringen, hvis hensikt er å gjøre varen mer
tillokkende for kunden. Bomullstøier appreteres i vanndamp,
hvorved garnet svulmer op, og tøiet får et fyldigere og tettere utseende.
En annen appreteringsmetode går i virkeligheten ut på det samme
som den strykning som vi alle er fortrolig med. Tøiet stenkes med
vann og biir så ført gjennem hete, glatte stålvalser i en såkalt
ka-lander.

Ulltøier trenger mer efterbehandling enn bomullstøier. Efter
napningen kom valkning på samme måte som i filtfabrikasjonen
(se side 170). Valkningen blev før utført i stampemøller, og i riktig
gamle dager blev tøiet virkelig „stampet”: To mann lå og stampet
anføttes mot det fuktige tøi i en tønne uten bunn. Valkningen
utføres i moderne veverier mest i en slags vrimaskin med avvekslende
loddrette og vannrette valser, mens tøiet overhelles med varmt
såpevann.

Efter denne prosess følger utvaskning og skylling i store
vaskemaskiner, hvorefter følger tørring ved å trekke tøiet i flest mulig
buktninger gjennem et rum som tilføres ophetet, tørr luft, mens
vanndampen ledes bort. Så kommer en egenartet prosess, runing
eller loving, hvis hensikt er å skrape ut ullens fibrer på retten, slik
at den får en pen og regelmessig lov. Da det er vanskelig å skaffe
fine nok kardetenner i lovingsmaskinene, brukes den dag i dag ofte
visse planteblader med stive hår. Efterpà biir loven klippet med en
innretning som ikke er ulik en pienklipper. Men dermed er ikke
ulltøiet ferdig til å utsettes for kundens kritiske blikk. Det biir
enda engang nopet, børstet og presset og rulles til slutt op på en
gjennemhullet hultrommel, som settes inn i et lukket rum med
damptilførsel. Denne dekateringsprosess fester glansen i tøiet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/5/0186.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free