Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Klær og sko - Spinning og vevning - Trekk av moderne tekstilindustri - Blekning og farvning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Klær og sko. Spinning og vevning.
185
Blekning og farvning.
I uttrykket „et langt lerret å bleke” har vi et vidnesbyrd om det
møjsommelige arbeide det i gamle dager var å bleke tøier. Metoden
var den som husmødrene bruker den dag i dag med vasken, når
de er så heldige å ha en blekeplass, en pien hvor solen kan skinne på
den for à ta vekk den skitne gulfarven tøiet gjerne får. Da
maskin-spinneriene og veveriene kom, var det praktisk talt umulig å
skaffe tilstrekkelig store blekeplasser, og man måtte finne metoder
til kunstblekning av tøiet.
Det første kunstblekeri lå ved den lille by Javelle utenfor Paris.
Der drev den berømte franske kjemiker Bertholet sine forsøk med
klorvann til blekning, og han fant at klor opløst i kalilut hadde
ypperlig blekende virkning. Efter stedet kalies denne væske ofte
fremdeles for Javellevann eller Eau de Javelle. I England var det
merkelig nok selve James Watt som tok saken op, og under de videre
forsøk var det at hans landsmann Tennant i 1799 kom frem til
bruken av lesket kalk tilsatt klor, klorkalk.
Klorkalken lot sig dog ikke bruke til ull og silke, og til disse
stoffer fant man blekemidler i gassene svovelsyrling og
vannstoffhy-peroksyd. Alle disse metoder lot sig utforme industrielt.
Alle de farver man brukte i gamle dager, skrev sig fra planteriket
med undtagelse av purpursneglens rødfarve, og man hadde efter
hvert nådd frem til å kunne fremstille en meget lang rekke med
forskjellige farver og sjatteringer av planteuttrekk.
Et voldsomt omslag kom, da tyskerne i slutten av forrige
århundre begynte å fremstille farvestoffer av tjære, og da disse kunstige
farver var likeså vakre som de var ubestandige, blev de mottatt med
begeistring, som fulgtes av skuffelse. Senere har farveindustrien
gjort meget store fremskritt i retning av å gjøre farvene vaskeekte,
og mange av dem er like gode, om ikke bedre enn de fleste
naturfarver.
Ved farvning av tekstilstoffer bruker man tre forskjellige
prinsipper. Mange av anilin-farvestoffene har den egenskap at fibrene
i stoffet optar dem direkte eller inngår kjemiske forbindelser med
dem når tøiet dyppes ned i en kold eller varm opløsning av
farvestoffet. Dette prinsipp er det enkleste. Det annet prinsipp går ut
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
