Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Klær og sko - Tøiet blir til klær - Symaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
188
De store opfinnelser.
sterkt behov for å avløse det trettende og langsomme håndarbeide
med en eller annen mekanisk prosess. Opgaven er også i
virkeligheten meget vanskelig å løse, og opfinnerne brøt forgjeves sine
hoder på den. En del av dem nådde dog frem til næsten å ha løst
problemet, og da den franske skredder Barthélemy Thimonnier i
18301) fikk patent på en symaskin, var det ikke bare som et resultat
av mange års iherdig strev, men også på grunnlag av det andre
kløkt-tige menn hadde funnet på før ham. Iallfall var hans symaskin
den første som virkelig kunde sy, og da formående menn tok sig av
saken, blev det bygget en del av dem. Det berettes at på et
uniform-verksted var hele 80 stykker av Thimonniers symaskiner i arbeide
en tid.
Nu gjentok den gamle historie sig: Syarbeiderne, som fryktet for
at den nye maskinen skulde gjøre dem brødløse, brøt inn i
verkstedet og slo maskinene i stykker. Thimonnier fikk dog en
kompagnon som hjalp ham til å sette i gang en fabrikk, og her blev
symaskinene fremstillet til forbausende lav pris. 1 1848 var han
kommet så langt at maskinen kunde sy over 200 sting i minuttet, og
lykken syntes à tilsmile den tapre skredder. Men så kom
februarrevo-lusjonen og ødela det hele. Glemt, fattig og bitter døde Thimonnier
ni år efter.
Thimonniers maskin arbeidet efter et prinsipp som i hovedsaken
var opfunnet av engelskmannen Thomas Saint i 1790, det såkalte
kjedesting, antydet på fig. 135. Nålen beveget sig loddrett op og
ned og hadde nær spissen et hakk, den svinget sig dessuten en kvart
dreining frem og tilbake for hvert sting. Når nålen gikk ned, snudde
hakket frem, og når den var kommet gjennem begge tøilagene, kom
en holder og la tråden i løkke inn i hakket. Så gikk nålen til værs
og tok tråden med sig. Tøiet blev trykket frem en stinglengde, og
nålen kom ned igjen, men løkken blev liggende oppà tøiet. Op
igjen gikk nålen med en ny løkke gjennem den gamle, men da nålen
under opgang blev snudd med hakket til siden, vilde den ikke
gripe fatt i den gamle løkken. Slik fremkom kjedestingene med én
tråd.
Selvfølgelig fikk ikke Thimonnier være alene om å pusle med sy-
0 I 1930 blev symaskinens 100-årsjubileum feiret over hele verden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
