Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Klær og sko - Tøiet blir til klær - Symaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Klær og sko. Tøiet blir til klær.
189
Fig. 136. Gammel enkelttrådet hàndsymaskin.
Vi ser drevene til de to overføringsaksler.
(Norsk teknisk Museum.)
maskinproblemet, både
i Amerika og Europa
arbeidet opfinnere
febrilsk på nye og bedre
løsninger. Av
revolusjonerende betydning
blev amerikaneren
Walter Hunts
totrådssøm, patentert i
begynnelsen av 1830-årene,
og den som i lengden
skulde seire. Nålen
fører overtråden
gjen-nem tøiet, hvor den
på undersiden danner
en løkke. Gjennem
denne løkken smutter
så en skyttel med
undertråden, og man
får den maskin som vi alle kjenner. (Se fig. 140.) Meget
viktig er det ved denne slags søm at stramningen av overtråden lar sig
regulere til nøiaktig samme grad som undertråden, slik at den
løkken de danner med hverandre, biir liggende omtrent midt i det
tøi-lag som sys sammen.
At totrådsprinsippet blev ført frem til seier skyldtes dog ikke Hunt,
men hans energiske landsmann Elias Howe, som antagelig gjorde
den samme opfinnelse uavhengig av Hunt. Hans historie var meget
spennende, og gikk som opfinneresflest i topp og bølgedal, men endte
med stor seier. Hans system innbragte ham en veldig formue, og
da hans patenter utløp i 1872, laget de seks største amerikanske
symaskinfabrikker allerede tre kvart million maskiner om året.
Howes maskiner var til å begynne med temmelig klossete, bl. a. måtte
tøiet føres loddrett, men den som fikk den rette sveis på det hele,
var en herre ved navn Isaac M. Singer, dengang kjent som
teatermann, men hvis navn nu er uløselig knyttet til begrepet Singers
symaskiner. Da han var ferdig med sitt arbeide på å
fullkommen-gjøre totrådssømmen, hadde symaskinen i alle hovedtrekk fått den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
