Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Klær og sko - Tøiet blir til klær - Symaskinen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
190
De store opfinnelser.
utformning den har den dag
idag, og som vi alle er
fortrolig med.
Den moderne symaskin er
jo en ganske komplisert
innretning, men vi kan lett
adskille forskjellige
hovedbe-standdeler. For det første
har vi drivanordningen, som
kan være en håndsveiv, en
tråmekanisme eller en
elektromotor. Er det en av de
første, må omdreiningstallet
settes op ved
tannhjulsutveks-linger til maskinenes
hovedaksel, som gir en omdreining
for hvert sting. Fra
hovedakselen drives alle de deler
som skal bevege sig under
syningen. Det lønner sig å
studere en symaskins
mekanisme, fordi man derved får
se eksempler på næsten alle slags bevegelsesoverføringer.
Mekanismene er til dels skjult i stativet, en hul bøiet støpejernsarm, dels
under dekkplaten. I enden av armen er det tre ting som går op og
ned for hvert sting: For det første nålestangen, som i enden bærer
nålen; for det annet holderfoten eller labben, som beveger sig en
smule; det tredje er en arm som stikker ut fra maskinensfrontplate,
og som under har et huil som overtråden går gjennem. Denne armen
nikker ned og op slik at tråden er stram og slapp i de riktige
øie-blikk. Tråden kommer til armen fra et regulerbart strammeapparat.
Under nålen og holderplaten er det i dekkplaten et stykke stål
med tenner, som griper inn i tøiet. Med det samme nålen trekkes
op av tøiet, beveger dette stykke sig et stykke som svarer til lengden
av et sting, så dukker det ned og går tilbake under dekkplaten, for
så atter å dukke op og ta nytt tak. Det er materen, hvis bevegelser
også kan reguleres, eftersom det trenges lange eller korte sting.
Fig. 137. Singer-symaskin fra 1851.
Tross den klumpete konstruksjon
gjenkjenner vi alle hovedtrekk i den moderne
symaskin. (Norsk teknisk Museum.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
