Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av den kjemiske industri - Såpe- og sodaindustrien - Såpe - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
304
De store opfinnelser.
man en limsåpe av olje og kalilut, vil såpen ikke stivne, men anta
en salveaktig konsistens. Det er almindelig grønnsåpe.
Kaster man salt op i kokende såpelim, vil man få se at massen
skiller sig. En kornet såpemasse, kjernen, flyter op, og under den
finner vi en saltopløsning, underluten. Ved denne „utsaltning”
får man skilt fra vann samtidig med at en hel del forurensninger
går til bunns. Den såpe som lages av såpemassen, ,,kjernesåpen”,
er derfor en fettrikere og renere såpe enn limsåpene. En kjernesåpe
holder omtrent 65 % fett, svarende til 72 % såpe, mens limsåpene
holder mindre fett, helt ned til 20 % og mindre. Grønnsåpe holder
ca. 40 % fett. Det tredje trin i såpeprosessen er den såkalte
,,ut-slipning”. Saltluten og dermed forurensningene tappes av
gjennem en kran i bunnen av kjelen, og man tilsetter under kokning
vann, hvorved den kornede masse atter blir jevn og lettflytende.
Det er nu såpekokerens opgave under denne prosess å sørge for
at forholdet mellem såpe, lut, vann og salt biir det eneste riktige.
Dette gjør han ved å iaktta visse tegn ved såpens utseende, dens
måte å koke på, dens evne til å lage blærer når man „kaster” den,
eller om det danner sig flak på den riktige måten når den renner
av spatelen, om en prøve brenner på tungen o.s.v. Er alt i orden,
stanses kokningen, og kjelen blir stående ett eller to døgn. Det
danner sig da igjen to lag. Det øverste er atter kjerne, nu ikke lenger
kornet, men glatt, det underste inneholder derimot nu, foruten salt
og de siste urenheter, også såpe, men meget mindre enn det øverste
lag. Utslipningen er i virkeligheten en modifisert utsaltning. En
slik utslepet kjernesåpe har, som man vil forstå, en meget høi grad
av renhet.
Det var først i 1823 gjennem den franske kjemiker Michel Eugene
Chevreul at man fikk klarhet over fettstoffenes natur og
såpepro-sessens vesen. Gjennem langvarige, nøiaktige og mønstergyldige
arbeider påviste han alle fettstoffers fellesnatur. De er bygget op
av fettsyrer som er bundet til glyserin, et stoff som finnes i
underluten. Tre fettsyremolekyler, gjerne av forskjellig slags, er bundet
til ett molekyl glyserin. Et fettmolekyl kan også spaltes i tre
fettsyremolekyler og ett molekyl glyserin. Et fettstoff består av en
rekke forskjellige fettmolekyler. Spalter man oksetalg f. eks., får
man altså glyserin plus en blanding av fettsyre, som består av olje-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
