- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 5. Produksjonens økning /
307

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av den kjemiske industri - Såpe- og sodaindustrien - Såpe - Såpeindustriens utvikling

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Trekk av den kjemiske industri. Sdpe og soda.

307

Allerede et par hundre år efter Kristus later det imidlertid til
at romerne hadde fått rede på den avgjørende prosess ved
såpe-fremstillingen — nemlig å gjøre asken „sterkere” med kalk, d. v. s.
kaustifisere pottasken. Man vet også at der på Karl den stores
tid var en vel utviklet såpeindustri i Marseille, og byen har ennu
ikke mistet det ry den har hatt i over 1000 år for sine fremragende
såper. Vi vet enn videre at det omkring det 15. århundre blomstret
op en betydelig industri i de norditalienske byer Genua, Savona
og Venedig, hvilket sannsynligvis skyldes den omstendighet at lin
og linklær blev almindelig på korstogenes tid, hvilket igjen gjorde
sitt til à øke såpeforbruket. Omtrent på samme tid utviklet det sig
i de øvrige européiske land, kanskje først i Tyskland, en såpeindustri
i form av småhjemmeindustrier. Råstoffene var de som lå
nærmest for hånden, hovedsagelig oksetalg og treaske. Man dampet
opløsningen inn i krukker, herav navnet pottaske.
Pottaske-opløsningen blev efter hvert kaustifisert med kalk og kokt sammen
med talgen til en bløt såpe, som blev gjort hård ved utsaltning
med koksalt. I kystdistriktene brukte de også meget soda, som de
fikk ved å brenne tang. I Spania spilte denne fremstilling en stor
rolle. De hadde formelige sodafabrikker, idet de dyrket en spesiell
tangplante, barilla, bare til dette bruk. Ved varmen smeltet asken,
og barillasodaen fremkom som en uren grå smeltemasse med
10—30% soda. Man vil innse at det var noen temmelig magre
kilder for storproduksjonen og en urasjonell drift, når man betenker
at f. eks. tre bare inneholder 0,2 til 0,3 % pottaske. Allikevel legges
det på steder med dårlige kommunikasjonsforhold ennu den dag
i dag hele skogstrekninger øde for å utvinne pottaske av treet.

Det industrielle opsving som fant sted i slutten av 17-hundretallet,
fulgtes automatisk av et øket behov for såpe og alkali, og det varte
ikke lenge før produksjonen av pottaske og soda ikke strakk til.
I 1790 fremla Leblanc sin sodaprosess, som vi skal fortelle mer om
senere, og dermed var saken bragt inn i en helt ny fase.

Sodafabrikasjonen trakk også en rekke andre industrier med sig
i utviklingen, og den danner basis for den mederne kjemiske
storindustri. Først til sodafabrikasjonen blev det nødvendig å
fremstille store mengder svovelsyre. Under sodafremstillingen blev for
første gang saltsyre fabrikert i stor målestokk. Deacons prosess til

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/5/0309.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free