Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av den kjemiske industri - Såpe- og sodaindustrien - Såpe - Innledning - Såpeindustriens utvikling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
306
De store opfinnelser.
med det blotte øie, og oljen skiller sig ikke, eller iallfall meget
langsomt ut. Dette at såpen kan holde oljen „svevende” i vannet,
viser dens renseevne. På samme måte holder den smusset som er
løsnet fra tøiet, svevende. Vi sier at såpen emulgerer fett.
Renseevnen skyldes også andre fenomener og egenskaper ved
såpen, som ikke kan berøres her. Men vi har sett så meget at også
alkali har en slik renseevne. Det er jo som bekjent almindelig å
søke såpens renseevne ved tilsetning av lut eller soda i
vaskevannet. Alkaliene er altså ikke bare rästojj knyttet til
såpeindu-strien, men har også selv betydning som vaskemidler enten
selvstendig eller sammen med sàpe. Vi skal derfor i den følgende
oversikt over såpeindustriens utvikling se såper og alkalier under ett.
Säpeindustriens utvikling.
Det tales i Luthers oversettelse av Bibelen om såpe, men det er
ganske utvilsomt at det dermed er ment et eller annet naturlig alkali,
som de gamle hebreere enten lutet ut av aske eller fant
utkrystallisert ved bredden av visse „sodasjøer” og som de brukte som
rensemiddel. Slike sodasjøer finnes f. eks. mellem Nilen og Den libyske
ørken, og de spiller den dag i dag en viss rolle som kilde for
soda-produksjonen. Man antar at soda i disse sjøer opstår bl. a. som
resultat av bakterievirksomhet på natriumsulfat.
Homer forteller ganske utførlig i Odysseen om hvordan den
yndige Nausica blir utrustet av sin mor da hun vil begi sig til floden
for å vaske klær. Hun får nok styrkende vin og olje i en gullflaske
for å vederkvege sig, men såpe får hun ikke. Noen mener at
fønikerne kjente kunsten å koke såpe, men det er temmelig tvilsomt.
Plinius (død 79 e. kr.) forteller om gallerne og germanerne at de
farvet sitt hår rødt med et stoff, som de laget av gjetefett og aske
som skummet. Dette må ha vært såpe. Det høres jo litt
eiendommelig ut at de farvet håret sitt med dette produkt, men så skittent
kan det jo ha vært, at det virket slik! Romerne kjente på denne tid
sannsynligvis ikke til såpe. De benyttet sig av den omstendighet
at urinstoffet ved forråtnelse utviklet salmiakkspiritus, som i
egenskap av svak alkali har en viss renseevne. De folk som drev „vaskeri”,
hadde urinbeholdere opstilt rundt omkring i byen, slik at de
forbipasserende kunde yde sitt bidrag.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
