Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av den kjemiske industri - Såpe- og sodaindustrien - Såpe - Såpeindustriens utvikling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tre’ck av den kjemiske industri. Såpe og soda.
309
at de var ubrukelige, da de før brukte fettstoffer som talg o. L
begynte å slippe op. Resultatet var overraskende godt, og man
begynte à bruke linolje, hampolje o.s.v. Den første som drog nytte
av disse oljer, var Douglas i Hamburg, som omkring 1830 begynte
å blande sammen kokosolje med halvparten natronlut av 30 %
styrke ved almindelig temperatur. Forsåpningen begynner da
langsomt, og når blandingen er passe tykk, helles den i former, som biir
dekket med matter for à forhindre varmetap, og efter avkjølingen
finner man en blokk fast hvit såpe. På grunn av denne forholdsvis
milde prosess, kan man under blandingen tilsette velluktende oljer
uten at disse fordamper eller ødelegges. Man får på denne måte
de velluktende kulørte toalettsåper. Som alt annet nytt, blev de
kulørte såper ved sin fremkomst mottatt med skepsis av publikum,
som ikke kunde tro at det hang riktig sammen med lyse og
velluktende såper. Reul brukte i 1839 kokosolje som tilsetning i
kjerne-såper. Dette var en forbedring, fordi det riktige punkt ved
utslip-ningen blev lettere å treffe og såpenes skummeevne økedes
betraktelig. Først noe senere begynte Kendall (i år 1842) å fabrikere de såper
hvor man helt ut benyttet kokosoljens egenskaper, nemlig
lim-såper. Det blev først fremstilt et kokossåpelim, op i det øste man så
opløsninger av koksalt, soda, pottaske, vannglass og andre
fyllstoffer. Mens alle andre såper ved disse tilsetninger vilde blitt saltet
ut, leverte kokossåpe pene, glatte, smukt utseende såper med helt
ned til 20 % fettgehalt. Det var naturligvis en stor fordel for
fabrikantene å lage såper med lavt innhold av de kostbare fettstoffer
og tilsvarende mer av de billige fyllstoffer, og mange falt for
fristelsen til å tjene store penger, men det gikk ut over publikum, som
vanskelig kunde bedømme en såpes kvalitet efter utseendet. De fleste
av limsåpene er derfor atter forsvunnet fra markedet, fordi folk
er gått over til å kjøpe såper som de vet er rene, f. eks. kjernesåper,
som i mange land er lovbestemt må holde minst 60 % fett.
Et nytt opsving fikk såpeindustrien som en følge av opfinnelsen
av dynamitten. Som nevnt i bind IV, er dynamitt nitroglyserin
som er gjort støt- og ildsikkert ved opsugning i en porøs masse
(kiselgur). Det satte da inn en sterk etterspørsel efter glyserin.
Allerede tidligere var det utvunnet en del glyserin av saltluten,
men på grunn av ufullkomne rensemetoder var den mørk og uren.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
