Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av den kjemiske industri - Såpe- og sodaindustrien - Såpe - Såpeindustriens utvikling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
310
De store opfinnelser.
Man kunde derfor ikke bruke glyserinen efter såpekokningen. Det
var da intet annet å gjøre enn å spalte fettstoffene på forhånd og
utvinne spalteproduktene (glyserin og fettsyrer). I 1855 opdaget
Milly at når man ophetet fett med vann og en ganske liten mengde
kalk (også magnesia eller sink) under trykk i flere timer i
kobberautoklaver, så spaltet fettet sig, og han fikk et lag med fettsyrer
øverst og et lag med næsten rent glyserinvann underst. Fettsyrene
bruktes i lysfabrikasjonen. Når de avkjøltes, stivnet stearinsyren,
og oljesyren lot sig presse ut og bruktes i såpeindustrien. Nu blev
også glyserinvannet utnyttet, men det viste sig snart at produksjonen
ikke strakk til. Såpefabrikantene begynte da å spalte fett selv,
koke såpe av fettsyrene og selge sin glyserin istedenfor å la den gå
i kloakken sammen med saltluten. De skaffet sig hermed en god
fortjeneste, prisen på såpe sank og konsumet steg. Ikke bare ved
fortjenesten på glyserin forbedres nu såpeindustriens økonomi, men
også fordi fettsyrene kunde forsåpes med soda, som jo er billigere
enn etsnatron. Glyserinfremstillingen blev snart almindelig efter
at man fant billige måter å spalte fettet på. Kobberautoklavene
var jo dyre. I 1898 fikk Twitchell patent på sin metode, som gikk
ut på à emulgere fett og vann ved bruken av en bestemt sort
katalysator, nemlig sulfaromatiske fettsyrer. Han behøvde ingen
autoklav, spaltningen foregikk ved langsom, forsiktig kokning i åpne
trekar, men prosessen tok lengere tid og gav mørkere fettsyrer.
I 1902 opfant Connstein Hoyer og Wartenberg den enzymatiske
fett-spaltning. De spaltet fettet med enzymer, på samme måte som fett
spaltes i fordøjelseskanalen. Som enzym brukte de et som utvinnes
av ricinusfrøet efter at den ,,amerikanske olje” er presset ut.
Prosessen foregår ved 37°, d. v. s. den temperatur som mennesket
for-døier fettet ved. Alle tre metoder brukes nu ved siden av
hverandre. Dessuten begynner man mer og mer å utvinne glyserinen
av saltluten.
Under verdenskrigen blev alt fett spaltet. Det var simpelthen
påbudt, da glyserinen bruktes til ammunisjon. Efter krigen holdt
forbruket sig nokså bra på høiden, fordi man begynte å bruke
glyserin som antifrostmiddel i kjølevannet på automobilradiator, men
i 1925 begynner den storindustrielle fremstilling av glykol, et stoff
som ligner glyserin meget, og kan brukes både til sprengstoffer og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
