Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av den kjemiske industri - Kull- og oljeprodukter - Stenkulltjærens produkter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
338
De store opfinnelser.
videre antrasen, som danner utgangspunktet for de viktigste såkalte
al isarinfarvestoff er.
Hvem er det nu som har muliggjort dette eventyret om de
slumrende skatter i den sorte stenkulltjæren? Det er den kjemiske
videnskap og forskning, og da først og fremst de tyske kjemikere.
Blandt dem er det én som må nevnes foran alle de andre, og det er
August Wilhelm von Hofmann (1818—1892), en elev av Liebig.
Fra 1865 var han professor i Berlin, hvor han grunnla Deutsche
chemische Gesellschaft, et av verdens største og betydningsfulleste
forskningsinstitutter. Dets bygning i Berlin kalles efter den store
stifter for „Hofmannshaus”. Det var hans grundige videnskapelige
utredninger om stenkulltjæren som skapte den blomstrende tyske
farveindustri. Før Hofmann gjorde sine epokegjørende opdagelser,
kjente man bare noen få farvestoffer, som indigo fra et indisk tres
bark, alisarinfarvene av krapplantens rot, og purpur av
purpursneglen. De fleste av farvestoffene var mineralske eller stammet fra
organiske stoffer, d. v. s. de blev fremstilt av jord- og bergarter,
planter og dyr. Deres antall måtte da nødvendigvis være meget
begrenset, og antallet av sjatteringer i de forskjellige farver var
meget lite.
Et av de dyrebareste naturlige farvestoffer var indigo, men også
dette lyktes det å fremstille syntetisk. Det var Viggo B. Drewsen,
dansk av fødsel men naturalisert nordmann, som i 1880, bare
22 år gammel, gjorde den bedrift å fremstille „kunstig" indigo.
A. Bayer hadde påvist at indigo var et kjemisk stoff hvis
sammensetning kan uttrykkes ved formelen C16H10N2O2, altså et
overordentlig komplisert molekyl. Det lyktes Bayer å fremstille stoffet
Indol (C8H7N) av naturlig indigo, og han viste at dets molekyl
kunde betraktes som et kondensasjonsprodukt av bensol og et
annet kulltjærestoff som heter pyrol. Dette danner
grunnlaget for indigoens syntes.
Ved opdagelsen av tjæref arvestoff ene blev antallet av farvestoffer
øket overordentlig sterkt, og det fremstod en mengde farver som i
retning av lyskraft, intensitet og skjønnhet overtraff alt hvad man
hittil hadde sett. Som vi tidligere har nevnt, har dette muliggjort
de moderne tøiers ubegrensede, praktfulle farverikdom. I det
vestlige Tyskland opstod nu en rekke veldige farveindustrier, og blandt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
