Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av den kjemiske industri - Kull- og oljeprodukter - Stenkulltjærens produkter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Trekk av den kjemiske industri. Kull- og oljeprodukter.
339
dem blev hurtig Badische Anilin- und Sodafabrik og Friedr. Bayer
& Co. de dominerende. De beskjeftiget hundrevis av videnskapelig
utdannede kjemikere, ingeniører og merkantile eksperter og tusener
og atter tusener av arbeidere. Før krigen var det 70
tjærestoff-fabrikker, som årlig produserte farvestoffer for over 200 millioner
gullmark og tilfredsstilte praktisk talt hele verdensbehovet på dette
område. Det var en av fredsbetingelsene at Tyskland skulde
utlevere sine hemmelige fremgangsmåter ved denne industri, og man
har nu i de tidligere allierte land prøvd å opta en tilsvarende
industri, med bare delvis hell; mens Tyskland ved ustanselige nye
opfinnelser og fremskritt, muliggjort ved sin videnskapelige forskning,
ikke bare har øket produksjonen, men funnet helt nye midler til å
slå sine konkurrenter med forferdelse.
Men den mangesidige stenkulltjære har beredt verden enda flere
overraskelser. Kjemikerne har forstått å fremtrylle en mengde nye
medisinske preparater, like fra den hjemlige acetyl-salisylsyre (av
tyskerne lansert under varemerket aspirin) til „den hvite gift”,
kokainet. Preparater som tyskerne har gjort verdensberømte,
takket være deres renh’et og effektivitet, er enn videre pyramidon,
migrænin og fenasetin — alle sammen kombinerte smerte- og
feberstillende midler.
Men dermed er dog ikke stenkulltjærens under uttømt, på
par-fymeområdet har den foldet ut sine mest eventyrlige fabelblomster.
Man har i den anledning kommet med noen
kvasiromantisk-viden-skapelige funderinger over at det har lykkes de tyske kjemikere
å få frem igjen den blomsterduft som engang skulde ha fylt de
fjerne tiders skoger. Dette er bare sludder. Selv om de bregnearter
hvis forkullede rester nu graves frem i grubene, har hatt duftende
blomster •— hvilket er ytterst usannsynlig — er det ikke disse
duftstoffer kjemikerne får frem. Man må ikke innbille sig at det er
blomsterduft fra millioner av år tilbake man kjenner når man åpner
korken på en flakong med tysk parfyme. Det er mer eventyrlig
enn som så, for den duft man kjenner har aldri strømmet ut av noe
blomsterbeger — den er en opfinnelse i ordets fulle betydning.
Parfymene utvinnes ved viderebearbeidning av bensol, toluol,
salisylsyre o.s.v. Karbolsyren leverer hvad tyskerne kalier
Winter-grünol, bensolen leverer jasminduft, toluolen frembringer en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
