Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av den kjemiske industri - Kull- og oljeprodukter - Olje av kull
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Trekk av den kjemiske industri. Kull- og oljeprodukter.
341
Olje av kuli.1)
Denne overskrift er å betegne som et slagord, et samlende begrep
som omfatter en hel retning innenfor den moderne kjemiske industri,
hvis formål det er av kull som råstoff å skaffe flytende,
energi-holdige væsker som enten virkelig er oljer eller kan erstatte oljer.
Grunnene til at denne opgave har meldt sig, har vi tidligere
kommet inn på — det er den truende uttømning av de naturlige
jord-oljekilder, mens jorden ennu rummer ufattelige mengder av kuli
i sitt skjød. Denne opgave blev brennende aktuell under
verdenskrigen, og Tyskland gikk allerede da i gang med å fremstille
brenselsoljer av stenkulltjæren ved såkalt lavdestillasjon. Senere er nye
metoder kommet til. Det som har vakt den største opmerksomhet
verden over, er den direkte og indirekte hydrering av kuli, som går
ut på å omgjøre de faste kullvannstofforbindelser til flytende
kull-vannstoffer som bensin og oljer med tilførsel av vannstoff. Metodene
til dette regnes med rette til nutidens største opfinnelser, hvis
praktiske og politiske betydning er så åpenbar klar at den ikke trenger
noen nærmere påvisning.
Arbeidet med oljefremstilling av kuli har fulgt forskjellige
retningslinjer. Den første og beste er lavtemperaturdestillasjonen, som
går ut på ved en forsiktig ophetning til helst ikke over 500° og uten
lufttilgang å utvinne av kullene den såkalte tjæreolje. Den næste
metode er basert på følgende betraktning: Almindelig kull inneholder
kullstoff og vannstoff i forhold omtrent 16:1, mens dette forhold
for de flytende kulistoffers vedkommende er omtrent som 8:1.
Kunde man på en eller annen måte få tilført vannstoff til kuli,
så vilde det bli flytende; og det er dette problem som den tyske
kjemiker dr. Bergius har løst, ved bl. a. å bruke trykk av omkring
et par hundre atmosfærer.
Mens Bergius ved sin metode, den direkte hydrering, går ut fra
kullene, kan man også tenke sig muligheten av å bygge de kjemiske
forbindelser som her ønskes, op fra nytt, altså så a si først rive den
molekylære kulibygning ned for så av de enkelte elementer å opføre
*) Stoffet er i alt vesentlig hentet fra et foredrag holdt av direktør Karl Bay
i Den norske ingeniørforening, Oslo avdeling, 1928, „Kullenes nye tidsalder”.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
