- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 5. Produksjonens økning /
342

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av den kjemiske industri - Kull- og oljeprodukter - Olje av kull

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

342

De store opfinnelser.

en ny, med andre ord å fremstille oljen syntetisk. Det er denne
vei dr. Fischer, direktør for kuliforskningsinstituttet i Tyskland,
har slått inn på. Syntetisk omvandling av kull til olje er en indirekte
hydrering, idet kullene først spaltes i gasser og derpå sammen med
vannstoff ledes over katalysatorer, hvorved der kan fremstilles
forskjellige oljer. I motsetning til den direkte hydrering arbeider den
indirekte hydrering uten overtrykk. I det følgende vil det bli gitt en
nærmere oversikt over disse forskjellige metoder til oljefremstilling av
kuli.

Lavtemperaturdestillasjonen skiller sig fra den almindelige
destillasjon av kuli som foregår ved gassverkene derved, at mens
temperaturen ved den siste prosess er 1000 til 1100° C., så bør
temperaturen ved lavtemperaturdestillasjonen helst ikke overstige 500° og
foregå meget forsiktig. Ved gassverkene fåes som vi har sett koks,
gass, ammoniakkvann og kulitjære, men av en helt annen karakter
enn de tilsvarende produkter ved denne metode. Istedenfor
kulitjære fåes ved lavtemperaturdestillasjon i almindelighet tre ganger
så meget av en tjæreolje, som kommer almindelig jordolje meget
nær og likesom denne kan destilleres og raffineres til å gi fast
parafin og forskjellige oljer. Det er av viktighet at kullene, som er en
dårlig varmeleder, biir opvarmet jevnest mulig. Hvor meget
tjæreolje det kan fåes, avhenger først og fremst av kullenes andel av
brennbare, flyktige bestanddeler og dernæst av hvor skånsom destillasjonen
utføres. I almindelighet ansees et tjæreoljeutbytte av 8—10 %
for å være meget tilfredsstillende, men meget gassrike kuli gir
betydelig mere tjæreolje. Dette er således tilfelle med våre tertiærkuli
fra Kingsbay og Store Norske på Svalbard, som under forsøk har
gitt 15 til 18 % tjære. De utvunne tjæreoljer kan omdannes til
mere verdifulle produkter ved å underkaste dem den såkalte
„crack-ing”-prosess, det vil si: ophete dem under høit trykk, hvorved
de kjemiske forbindelser spaltes, så man får tjæren delt i en
bensin-lignende del, tjæresyre, og en fast, beklignende del.

De nyeste og beste metoder på området synes å være
Bamag-Hellers destillasjonsovn. Ved denne foregår opvarmningen efter et
helt nytt prinsipp som består i at en roterende trommel danner et
varmemagasin, som avvekslende optar varme fra varmegassene og
avgir den til de destillerte kuli. Av andre metoder kan nevnes de

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/5/0344.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free