Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av den kjemiske industri - Kull- og oljeprodukter - Olje av kull
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Trekk av den kjemiske industri. Kull- og oljeprodukter.
343
ved hvilke retortene har vært tilknyttet vanlige vanngassanlegg
eller dampkjeleanlegg for andre formål. Til de siste hører Pintchs
metode, som her i landet har vært forsøkt med Kingsbay kuli ved
Greåker Cellulosefabrikk. Likesom stenkulltjæren er et biprodukt
ved gassverkene, så er tjæreoljen et biprodukt ved
lavtemperatur-destillasjonen. Hovedproduktet, både hvad mengde og verdi angår,
er og biir halvkoksen. Uten et tilstrekkelig marked for halvkoksen,
som på grunn av sine utmerkede egenskaper bl. a. godt kan erstatte
antrasitt, er lavtemperaturdestillasjonen ulønnsom. Det har
naturligvis også en stor betydning for økonomien å finne avsetning
for den tiloversblevne gass som dannes og som på grunn av sitt høie
varmeinnhold er meget veidifull.
Prosessen er under gunstige omstendigheter utvilsomt av stor
betydning i retning av en bedre utnyttelse av kullene enn hittil,
men den er av liten betydning, når det er tale om oliefremstilling
i større mengder. Oljemengden vil naturligvis økes ved en øket
produksjon, men man vil pà den annen side få alt for store
vanskeligheter med avsetning av halvkoksen. Halvkoksen er imidlertid
et skikket utgangsmateriale for direkte hydrering efter Fischers
metode, idet man ved à lede vanndamp over den glødende halvkoks
får en blanding av kulloksyd og vannstoff, den før omtalte vanngass.
Ved à lede denne vanngass over egnede katalysatorer ved 200 til
300° C. og uten overtrykk, fåes så efter Fischers metode uten videre
bensin, petroleum og fast parafin. Ved å velge forskjellige
kata-lysatorei kan de forskjellige stoffer fremstilles efter ønske. De
kjemiske og tekniske vanskeligheter som har vært forbundet med
Fischers metode, deriblandt den vanskelighet at svovel i kullene
hadde lett for å forgifte katalysatorene, ansees nu fra alle hold
for å være løst, men metodens lønnsomhet dras meget sterkt i
tvil. Det er da heller ikke bygget noe større anlegg efter denne
metode.
Anderledes stiller forholdet sig som vi skal se for den direkte
hydrerings vedkommende, særlig efter Bergius metode. Arbeidet
med denne begynte i 1913, og det lyktes à gjennemføre den
forønskede reaksjon ved hjelp av et meget høit trykk i forbindelse
med en passende temperatur. I 1916 blev det bygget et
forsøks-anlegg, hvor det således blev arbeidet med 150 til 200 atmosfærers
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
