Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av den kjemiske industri - Kvelstoffindustrien - Historisk-teknisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Trekk av den kjemiske industri. Kvelstoffindustrien.
353
Fig. 236. Birkeland og Eydes første lille forsøksovn og ved siden av en skisse
som viser ovnens virkemåte.
verden er bygget op av. Mens kullvannstoffene mest forekommer
som væsker, danner surstoffet og kvelstoffet lufthavet omkring vår
planet. Surstoffet optar vi gjennem lungene, men de 8 gram kvelstoff
som inngår i vårt daglige 50 gram eggehvitebehov, de må vi få
gjennem ernæringen. Selv om vi nu har lært oss å fremstille
kvel-stofforbindelser, kan heller ingen av dem optas direkte av den
menneskelige organisme. Den eneste vei er å strø dem på marken som
gjødning, la plantene opta dem og dyrene spise plantene og bygge
op eggehvitestoffer av ammoniakk, som igjen frigjøres når vi har
fordøiet og brukt dem. Kvelstoffet beveger sig således i et evig
kretsløp, og i dette kretsløp er det mennesket griper inn med sin
kvelstoffindustri. Ved kunstig å skape kvelstofforbindelser som
plantene kan opta, settes det hele i raskere cirkulasjon, og det antall
mennesker som kan ernæres pr. kvadratmeter jordoverflate, vokser.
Inntil verdenskrigen dannet Chilisalpeteren det viktigste
kvel-stoffgjødningsmiddel, og var tillike utgangspunktet for utvinning
av salpetersyre (behandling med svovelsyre). Nu er disse metoder
fullstendig fortrengt av dem som tar kvelstoffet direkte fra luften
23 — De store opfinnelser. V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
