Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Trekk av den kjemiske industri - Kvelstoffindustrien - Historisk-teknisk oversikt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
354
De store opfinnelser.
Fig. 237. Birkeland-Eyde-ovner på Notodden.
Ved voldsom energitilførsel kan man fà det trege kvelstoff til à
forbinde sig med surstoff til kvelstoffdioksyd (NO2), en tung,
rødbrun gass, som forbinder sig med vann til salpetersyre. Så enkel som
denne prosess synes å være, bød den på overordentlige vanskeligheter
å få i stand i teknisk-industriell målestokk. Det var nordmennene
Satn Eyde og Kristian Birkeland som først nådde frem til en brukbar
metode. De lot vekselstrøm danne en lysbue mellem to
vannavkjølte kobberelektroder og trakk den ut til en skive ved hjelp av
et sterkt magnetisk felt, slik at de avvekslende slo ut til en av sidene
(se fig. 238).
Birkeland-Eyde-ovnen er en rund flammeovn av ildfast sten
mellem to kraftige magnetiske poler. Inni rummet stikker fra begge
de andre sidene de vanngjennemstrømmede kobberrør som „den
elektriske sol” danner sig imellem, som en 2 m. bred, strålende
hvitglødende skive. Når nu luften biir ledet igjennem ovnen,
forbinder kvelstoffet og surstoffet sig til NO, som senere oksyderes til
NO2 og ved hjelp av overrislingstårn danner salpetersyre. Fig. 239
gir et klart billede av prosessen, som dannet grunnlaget for Norges
første virkelige storindustri, Norsk Hydros veldige utbygninger av
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
