Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Treforedling - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Treforedling. Innledning.
379
Fig. 259. Sarpfossen den gangen dens veldige krefter bare blev brukt til en
beskjeden mølleindustri, men som skulde bli kraftkilden for en av verdens
største treforedlingsfabrikker, Borregård. (Efter stikk av Lorentzen.)
og i hovedsaken blir det da disse: 1. Mekanisk bearbeidelse med
bibehold av treets struktur. 2. Mekanisk behandling og
sønderdeling, slik at treets fibrer slites fra hverandre. 3. Kjemisk
behandling, dels med og dels uten bibehold av treets fibrer.
Hvad den første gruppe angår, skal vi ikke gå nøiere inn på den
her, og den hører da heller ikke inn under det man i almindelighet
kaller treforedling. I sagbrukene og høvleriene går trestokkene
over til å bli stokker, planker og bord, og de tekniske hjelpemidler
man da betjener sig av, arbeider efter prinsipper vi allerede har
behandlet på side 101 og utover, selv om det hele foregår i større
stil. Det er dog én metode å foredle treet på med bibehold av dets
struktur, som er så inngående at metoden næsten kan betegnes
som ,,foredling”, og det er produksjonen av det såkalte kryssjinér.
Her tar man stokkene og setter dem inn i noen maskiner, som i sitt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
