Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Treforedling - Innledning - Mekanisk tremasse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
380
De store opfinnelser.
Fig. 260. Slik ser det ut ved Sarpfossen idag, men enda ser vi ikke alle Borregårds
anlegg der.
prinsipp nærmer sig dreierbenker. Under stokkenes rotasjon skrelles
det av et bånd som bare er et par millimeter tykt, slik at det danner
sig en tynn plate. Prosessen fortsetter inntil det av trestammen bare
er en tynn kjerne igjen. De avskrellede plater limes sammen i to
eller flere lag, slik at fiberretningen skjærer hverandre. Dermed
fremkommer noen lette, sterke treplater, som ikke „slår” sig eller
har andre av det vanlige tremateriales vanskelige skavanker.
Kryss-finér er et mer og mer yndet materiale i moderne husbygging
og til mange andre formål. En enkelt norsk bedrift — United Lumber
& Veneer Co. i Kristiansand — lager så meget finér, at hvis de plater
som kom ut av skrellemaskinen, kunde brukes til å dekke et bånd
av halvannen meters bredde, vilde det rekke fra Kristiansand til
Kongo.
Det er dog de to andre treforedlingsmåter vi i dette avsnitt skal
ta for oss.
Mekanisk tremasse.
Det var en sakser, Friedrich Gottlieb Keller, som i 1840 gjorde de
første forsøk med å slipe tremasse. Han drev sin forskning i meget
beskjedne former, hans kone drog slipestenen, mens han tuklet
med trekubben som skulde slipes. Mens han holdt på med en velling
av tremasse inn på spisebordet, sølte han på duken, men hans kone
fikk ikke lov til å tørke op: For der hvor vannet hadde rent fra,
hadde det dannet sig en liten våt papirlapp, som den henrykte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
