Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjemmets teknikk - Opvarmning, belysning og matlagning - Kunsten å tende ild
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
84
De store opjinnelser.
å nedsette dets antendelighet, og for å fà fyr i treet satte man
til stoffer som ved opvarmning avgav surstoff, f. eks. klorsurt
kali og brunsten. Senere gikk man over til å bruke stoffer som
antendtes av fosforet, men som gav flamme ved høiere
temperatur, som f. eks. svovel og parafin.
Publikums begeistring over de selvantendelige svovelstikker var
meget stor til å begynne med, men en rekke ulykker som inntraff
talte sitt tydelige sprog om deres skyggesider. De var så altfor lette
å bruke. Man gikk med stikkene løse i lommen, og bare ved å gni
utenpå tøiet kunde stikkene ta fyr, likeledes ved andre tilfeldige
bevegelser. Tendsatsens giftighet førte til hyppige dødsfall og —
det verste av det hele — arbeiderne ved de nu opblomstrende
fyrstikkfabrikker blev angrepet av en forferdelig sykdom, som ytret
sig ved at kjevene fortærtes, så de døde under store lidelser. Det var
da en opgave for kjemikerne å lage fyrstikker som lettvint kunde
tendes — men ikke for lettvint — og som ikke var giftige. En av
de opdagelser som førte frem til målet, blev gjort i 1847 av
østerrikeren Schrötter, nemlig at fosfor eksisterer i to former, den ene som
gult fosfor og den annen som rødt, og at rødt fosfor kunde
fremstilles ved å opvarme det gule uten lufttilgang. Det røde fosfor er
ikke fullt så antendelig som det gule, og er heller ikke giftig. Efter
noens mening er det dog svensken, professor G. E. Pasch, som
tilkommer hovedæren som opfinner av det røde fosfors anvendelse i
fyrstikkenes tendsats, fordi han allerede et par år før hadde
opfun-net slike fyrtøier, som kunde tendes bare ved å gnis mot en rivplate
som også var preparert med rødt fosfor. Han var dog ikke klar over
fosforets dobbeltform. Denne idé, å ha en egen rivplate, slik at ikke
fyrstikken skulde tendes ufrivillig, var det dog flere som hadde
hatt, og kjemikeren R. C. Böttger bragte i handelen slike fyrstikker,
hvor han dog brukte andre preparater enn fosforholdige.
Når i våre dager et svensk finanskonsern, Kreuger & Toll, har lagt
verdens fyrstikkmarked under sig, er det sluttresultatet av et
storartet og målbevisst arbeide fra den svenske fyrstikkindustri. Det
var svensken, kjemikeren Lundström og tendstikkfabrikken i
Jön-kjöping som overvant de praktiske vanskeligheter og for første gang
sendte helt brukbare „sikkerhetsstikker” ut på verdensmarkedet,
og gjorde dem så populære at man med betegnelsen „svenske
fyr
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
