- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 6. Hjemmet, byen og samfundet /
85

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjemmets teknikk - Opvarmning, belysning og matlagning - Kunsten å tende ild

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Hjemmets teknikk. Opvarmning, belysning og maltagning. 85

stikker” i de fleste land mener fyrstikker efter dette system. Også
i Norge blev det i 80-årene grunnlagt en ikke ubetydelig
fyrstikk-industri, men ihvorvel de norske fyrstikker nàdde topp-kvalitet,
kan vi ikke rose oss av noe grunnleggende arbeide på
fyrstikk-fabrikasjonens område.

Fyrstikkfabrikasjonen var en av de første industrier som
gjennem-førte systemet med helt automatisk maskineri, slik at råmaterialene
gikk inn i fabrikken og kom ut igjen som ferdig vare, pakket og
etikert, uten å være berørt av menneskehender. De første
opfinner-navn i fyrstikkfabrikasjonens historie, er tyskerne Walch og Sebold,
som gjorde neddypningen av trepinnene i satsen til en helt
automatisk prosess, og svensken Lagermann som gjennemførte
konstruksjonen av de automatiske maskiner for fremstilling av stikker, esker
og pakning. Det beste tre viser sig à være russisk asp, men for at
dens flamme skal være jevn og -— fremfor alt — for å forhindre at
den avbrente fyrstikk gløder, innsettes det med egne preparater.

Selv om de ikke nu spiller noen nevneverdig rolle på
verdensmarkedet, gis det dog andre fyrstikktyper. Således foretrekker
befolkningen i mange land å ha fyrstikker som kan rives av mot en hvilken
som helst tørr, fast flate, og her tilstreber man å anbringe den mest
fengbare del av satsen ytterst ute på spissen, slik at stikken må holdes
henimot loddrett pà riveflaten. Derved opnår man f. eks. at en
fyrstikk som ligger på gulvet, ikke tendes når man tràr pà den.
Det lages også fyrstikker av annet materiale enn tre, f. eks.
sammen-tvunnet bomullsgarn innsatt med voks.

Det umåtelige forbruk av fyrstikker gjorde at de forskjellige stater
meget hurtig innså at de i dem hadde et beskatningsobjekt av aller
høieste rang. I næsten alle land inngår avgiften til staten som en
vesentlig del av fyrstikkprisen, og i enkelte land er
fyrstikkfabrikasjonen et statsmonopol, hvilket i regelen fører til siett kvalitet og
høie priser. Dette er vel hovedgrunnen til at det mekaniske fyrtøi
i den senere tid og i mange land atter har dukket op som en kraftig
konkurrent til fyrstikken, særlig når det gjelder tending av
gass-bluss, cigaretter og piper. Prinsippet pleier å være dette: Et
gnistgivende mineral trykkes av en fjær mot et småtannet lite hjul,
som ved en enkel mekanisme •— ofte bare ved å skubbes med
fingeren — settes i hurtig rotasjon, slik at gnistene fyker hen på en veke

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:49:04 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/6/0087.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free