Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjemmets teknikk - Opvarmning, belysning og matlagning - Elektriske ovner - Trekk av belysningens historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
104
De store opjinnelser.
med en ellers uopnåelig bekvemmelighet for øie. Så vennet til
ildstedet var imidlertid menneskene, at det har tatt en generasjon for
à få vakt forståelsen av det totale brudd med alle gamle idéer som
den elektriske opvarmning betyr. Først i det aller seneste kan man
si at man fullt ut har forstått å utnytte den elektriske opvarmnings
uendelige muligheter. Men nu ser vi også elektrisk opvarmning
brukt pà alle områder, like fra optining av frosne vannrør til
senge-varmning, fra elektriske mistbenker til elektriske varmeputer i
lenestoler, fra rugemaskiner til krølltangvarmere.
Trekk av belysningens historie.
Så lenge ilden brente på den åpne åre midt på gulvet, var den
samtidig et utmerket belysningsmiddel for dem som arbeidet
omkring, men da ovnen begynte å utvikle sig, blev lyset dårligere og
dårligere, inntil man måtte finne pà noe som kunde erstatte det.
Fakkelen, bunten av harpiksholdige vedstikker, var i alle skogrike
land en meget naturlig lysgiver, og beholdt sin stilling som den
sterkeste og festligste lyskilde næsten op til vår tid.
Til å begynne med satte man fakkelen hvor det best kunde falle
sig, i sprekker i veggen, mellem to stener, eller man holdt den i
hånden. Skulde man gjøre et arbeide ved ildlys som krevde begge
hender, vek man endog ikke tilbake for å holde fakkelen i munnen.
Århundrers erfaring lærte menneskene at jo fetere, mer fett- og
oljeholdig veden i fakkelen var, desto bedre brente den og lyste
den, og det var derfor naturlig at man kunstig søkte å øke
fettgehal-ten i de tresorter som stod til rådighet. Dyppet man stikkene i
planteoljer, sauetalg og lignende, var de straks langt bedre
belysningsmidler, men fettet hadde det jo med à smelte og rinne vekk.
Det var derfor ganske naturlig at man satte skåler under, som da
efter hvert blev fylt med olje og talg, smeltet harpiks o. 1. Selve
trestikken blev efter hvert tynnere og tynnere, den gikk over til
à bli en veke, som lå mer eller mindre svømmende i den skal av lere
eller metall, som vi nu må ha lov til å kalle en lampe. Det var først
på et forholdsvis sent tidspunkt at man begynte à bruke bomull
til veke, og grunnen til at den blandt de fattigere lag av befolkningen
ikke blev brukt så meget, var at den suget oljen for lett op i sig,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
