Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hjemmets teknikk - Opvarmning, belysning og matlagning - Trekk av belysningens historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hjemmets teknikk. Opvarmning, belysning og matlagning.
105
så flammen blev for sterk — lampen var uøkonomisk. I den klassiske
oldtid finner vi denne primitive lampeform, ofte skjønt og
kunstnerisk utformet, men som belysningsmiddel like enkel og primitiv.
Man gikk dog efter hvert over til å dekke den del av skålen hvor ikke
veken var, slik at man til slutt fikk en lampe som bestod av en
beholder med vekehull — undertiden også et særskilt ifyllingshull.
Til à regulere veken med hadde man spesielle klyper. Disse lamper
oste sterkt og lyste dårlig. For å råde bot pà stanken brukte
overklassen å blande parfyme i oljen.
Utviklingslinjen fra tyristikken til lyset er enda kortere. Den
første overgangsform bestod i at man omviklet stikken med garn
som blev satt inn med smeltede fettstoffer. Også her blev
trekjer-nen tynnere og tynnere, for til slutt helt à falle vekk. Tilbake var
en stav av fett med en eller flere veker i. De første lys av den form
vi kjenner dem, synes à ha opstàtt i annet århundre e. Kr., og de var
både av talg og av voks. Den katolske kirke har meget av æren for
vokslysenes utvikling, idet vokslys brent foran helgenbilledet gav
selebot for giveren — og samtidig et økonomisk lys for kirken.
Efter reformasjonen blev forbruket av lys i de lutherske kirker
meget mindre, men nu var det hoffene som gikk i spissen. Således
fortelles at ved en enkelt hoffest i Dresden gikk det med 14000 lys.
I de norske bondehjem var talglyset den eneste brukte type, og
det blev i regelen fremstillet på den måten at vekene blev dyppet
ned i en smørkjerne full av smeltet talg, tatt op igjen og efter
størkningen igjen dyppet ned, og denne prosess gjentatt inntil man fikk
et istapp-formet og kroket lys, tynt øverst og tykt nederst. Vokslys
blev i almindelighet støpt i lange cylindre.
Den største ulempe med de gamle lys var at de oste noe ganske
forskrekkelig, hvis man ikke var meget påpasselig og klippet av
veken efter hvert med den dertil innrettede lyssaks. Man blåste
heller ikke lysene ut av samme grunn, men brukte kjegleformete
lyseslukkere. I 1820-årene fremkom stearinlys, og i 1834 det veldige
fremskritt flettede veker. Grunnen til at den flettede veke var så
meget bedre, var at den bøide sig ut til siden og derved forbrente
helt, efter hvert som den kom ut i flammens ytterste og heteste
parti. Stearinlyset med flettet veke blev fremstillet industrielt og
gikk sterkt ned i pris.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
