- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 6. Hjemmet, byen og samfundet /
187

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten og åndslivets teknikk - Skriveredskapene - Penn og blyant

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kunstens og åndslivets teknikk. Skriveredskapene.

187

Gasefjæren bevarte sin posisjon som skriveredskap meget lenge,
ja, endog i dette århundre er det enkelte skribenter som mener at
de ikke kunde fa den rette flukt over sine nedskrevne tanker, med
mindre de bruker dette bevingede redskap. Det var i det 7. århundre
at pennefjæren slo igjennem, og er fremdeles det mest brukte
synbol pa dikterisk virksomhet. Selv den mest moderne forfatter,
som bruker skrivemaskin, kan godt ha pennefjæren i sitt ex libris.
Å spisse en pennefjær pà den rette mate er noe som utkrevet både
kyndighet og ferdighet, tilmed et eget redskap: pennekniven.

At metallpenner også var kjent i middelalderen, har man beviser
for. En skrivelærer i Nürnberg nevner i en bok fra 1544 at foruten
forskjellige slags fuglefjær kan man til penner bruke rør og tynne
blad av jern og kobber og messing. I en fortegnelse fra 1595 over
hvad en ridder bør være utstyrt med i felten, nevnes penner av
messing og sølv.

Stàlpennens historie strekker sig dog ikke sa langt tilbake i tiden.
Ved en fredsslutning i Aachen i 1748 blev traktaten undertegnet
med en stàlpenn, og det blev knyttet fromme betraktninger til
denne begivenhet. Likesom stålet er et holdbart metall, het det,
skulde også denne fred være holdbar. Opfinneren, Aachens
borgermester Johannes Jansen, beretter da også stolt at med hans stalpenn
gar det an à beskrive tyve ris papir uten at skriften forandrer sig,
og hans stàlpenner blev som store rariteter sendt viden om lande.
Som så mange opfinnere klaget han over dårlige efterligninger.

Selv om vi gir herr Jansen all mulig ære som stalpennens opfinner,
var det dog i England at man begynte med virkelig fabrikasjon av
dem. I Birmingham laget Joseph Gillet stalpenner med maskiner
allerede i 1828, og det store gjennembrudd for stalpennen kom da
James Perry i 1830 fant pa à gi pennen en splitt pa hver side, ikke
bare langs midten, som de gamle pennefedre hadde pønsket ut.
Derved blev stalpennen sa myk og elastisk som datiden vilde ha
den.

Stalpennens store fortrin fremfor fjærpennen la først og fremst i
at man slapp tilskjæring og spissing. Dernæst blev stàlpenner
efter hvert meget billige og blev levert i helt ensartede kvaliteter.
Stalpennen blev også laget slik at den kunde settes inn i et skaft,
og dette kunde da velges tynt eller tykt efter hver enkefts smak.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:49:04 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/6/0189.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free