Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten og åndslivets teknikk - Skriveredskapene - Penn og blyant
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
188
De store opfinnelser.
Fig. 207. En fyllepenn — ikke selvfyllende. Øverst dens enkelte deler, i
midten montert for skrivning, nederst ferdig til à putte i lommen. (Kappen
og hylsen tenkes delvis gjennemsiktig.)
Stalpenner leveres nu billig i alle mulige fasonger. De stanses ut,
snittes og pusses med automatmaskiner. Noen egentlig
epokegjørende forbedring har det ikke vært gjort ved dem pà lenge. En
yndet type av stalpenner er de som ute pa selve spissen har en liten
halvkuleformet bule, hvorved streken blir jevntykk og kraftig,
samtidig som pennen giir lett bortover papiret.
Den næste store opfinnelse pa pennens omrade er magasinpennen
eller ,,fyllepennen”, som vi nu kalier den. Den første noenlunde
brukbare fyllepenn skal være utført av en mekaniker, Scheller, i
Leipzig i 1780. Han kalte sin opfinnelse for reisepenn, og den var
en tid ganske meget brukt. Den bestod av et messingrør med en
penn i den ene og et skruelokk i den andre enden. Blekket blev
fylt pa gjennem skruehullet, og fløt i passende mengder gjennem en
liten åpning ut pa selve pennen. Denne lille apning måtte stenges
ved a sette inn en liten tapp nar pennen ikke skulde brukes.
Op-finnelsen gikk snart i glemmeboken, men dukket op igjcn snart i
Amerika, snart i Europa, inntil vi fikk var moderne fyllepenn.
Fig. 208. En selvfyllende fyllepenn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
