Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten og åndslivets teknikk - Boker og aviser - Trekk av boktrykkerkunstens utvikling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kunstens og åndslivets teknikk. Boker og aviser. 207
nar en ny bok skulde ut pa markedet, og selve trykningens prinsipp
var jo ikke vesentlig forskjellig fra det man hadde i signeter og
stempler. Allerede de gamle babylonere hadde drevet det sà vidt at de
hadde rotasjonssigneter, cylinderformede signeter som kunde rulles
bortover blot lere og efterlate et billedbånd sà langt det skulde være.
Det kan heller ikke fastslàes nar og hvor boktrykkerkunsten kan
sies a være opfunnet, men det er sikkert, at i Japan trykte man ved
hjelp av treblokker, inneholdende tekster og billeder, sà tidlig som i
770 e. Kr., og opf innelsen er høist sannsynlig gjort i Kina. Av kineserne
lærte formodentlig araberne kunsten, som brukte den til å trykke
bønner med. I Europa bruktes metoden først til å trykke spillkort
og helgenbilleder, de mest kurante publikasjoner man hadde, og
ikke sjelden var disse billeder forsynt med tekst. Det la da nær
a trykke hele bøker pa samme mate, og det blev virkelig gjort, uten
at noen ansa det for a være særlig opsiktvekkende. Det er et
faktum at denne blokkmetoden, hvor hele sidens sats blev skaret ut
med speilskrift i en tretavle, blev brukt også efterat Gutenberg hadde
innført de enkelte typer. Heller ikke denne opfinnelse er dog
Gutenbergs, for kineserne hadde allerede i det 11. århundre trykt tekster
ved a bruke enkelte bokstavstempler. Man ma da spørre hvad i all
verden denne Gutenberg har utrettet, siden han i alle menneskers
bevissthet star som boktrykkerkunstens opfinner, men undersøker
man saken nøiere, viser det sig at det er særlig ved løsningen av en
bestemt og meget vanskelig opgave at han har gjort sig fortjent til
sitt hedersnavn: Han var nemlig den første som klarte å lage
bokstavstempler eller typer sà nøiaktig like lange at de, nar de blev
stillet sammen til en trykktavle, fikk typepreget, trykkflaten i samme
plan, og så omhyggelig rettvinklet at de dannet rette linjer når de
blev stillet ved siden av hverandre. Dette opnådde Gutenberg ikke
bare ved en enkelt glimrende idé, nemlig ved à støpe typene, men også
ved stor tålmodighet og håndverksmessig dyktighet. Han fant også
pa å bruke skruepressen ■— som forøvrig var kjent før •— til å trykke
papiret mot den svertede sats.
Johann Gutenberg eller Genfleisch, som han het oprinnelig, er født
i Mainz omkring år 1400, og antagelig i 1445 utkom hans første trykte
bok. Av stor betydning for boktrykkerkunstens gjennembrudd var
det at han fikk en rikmann, Johann Fust, til à finansiere sig og en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
