Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten og åndslivets teknikk - Boker og aviser - Trekk av boktrykkerkunstens utvikling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
208 De store opfinnelser.
meget begavet og fingernem handverker, Peter Schöjer, til a hjelpe
sig med det tekniske. Da saken vel var kommet i gang, skjov disse
to herrer Gutenberg ut av firmaet, som nu tjente store penger, mens
Gutenberg døde forholdsvis fattig i slutten av 1460-arene. Både fra
Holland, Frankrike og Italia har det vært reist krav om å ansees
for boktrykkerkunstens sanne ophavsland, men en autoritet pà
området har felt følgende fyndige dom i denne sak:
Holland har bøker, men ingen dokumenter,
Frankrike har dokumenter, med ingen bøker.
Italia har hverken bøker eller dokumenter,
Tyskland har både bøker og dokumenter.
Hvorom allting er, boktrykkerkunsten bredte sig med rivende
hurtighet utover det civiliserte Europa, hvortil Norge dengang
dessverre ikke kan regnes å høre. Først i 1643 blev den første bok trykt
i Norge av en dansk boktrykker, som flyttet hit med sitt verksted.
Den første trykte bok i Danmark utkom allerede i 1482. Grunnen
til denne sterke utbredelse var ikke minst å søke i den voldsomme
skrivekløe som raste blandt datidens teologer. Det var i
reformasjonens sterkt bevegede gjennembruddstid, og nettop dette at de lærde
stridsmenn gjennem trykte bøker forsøkte å fà selve folket i tale,
betegner et avgjørende skille i vàr kulturs historie.
Ganske merkverdig er det at boktrykkerkunsten i det 16. århundre
begynte å gà sterkt nedover i kvalitet. Mens de første boker som
blev trykt var overordentlig vakre, med klare, rene typer og uten
trykkfeil, bar bøkene hundre ar senere et meget sjusket preg.
Makthaverne, stat og kirke, sà da heller ikke pa boktrykkerkunsten med
særlig blide øine, idet den blev gitt skylden for kjetteri og
opster-nasighet — eller hvad vi vilde kalle den fri tanke. Først i slutten
av det 19. århundre begynte boktrykkerkunstens utøvere å sette
sig de høie mål i retning av estetisk virkning som de første
boktrykkere hadde. I vare dager er trykkeriene og de grafiske anstalter
blandt de betydeligte industrier, og særlig gjennem aviser og
tidsskrifter er „pressen” blitt den sterkeste åndsmakt som eksisterer.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
