Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten og åndslivets teknikk - Boker og aviser - Trekk av reproduksjonsteknikkens historie
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kunstens og åndslivets teknikk. Bøker og aviser.
219
fa frem sorte linjer og flater, men også „skygger” eller halvtoner ved
a bruke fine nett av meget tynne linjer, gjerne i bølgeform, prikker,
små cirkler o. 1. Metoden blev senere utviklet til en så høi grad av
fullkommenhet, at skjønt tresnitt i retning av prisbillighet og
hurtighet i fremstillingen fullstendig er utkonkurrert av andre metoder,
er det enda dem som foretrekker tresnitt nar det gjelder å fremstille
instruktive billeder av maskiner og apparater. Fig. 60 i bind I er
saledes reprodusert efter et tresnitt.
Kobberstikkene var til å begynne med helt overlegne i retning
av a kunne fa frem fine detaljer, og mange kunstnere drev det til
virtuositet. Skyggevirkninger og halvtoner fremkommer der ved å
bruke et nett av fine linjer som krysser hverandre. Fig. 228 viser
et eksempel på kobberstikk. Nar man skulde ta avtrykk av den
graverte plate, blev boktrykksverten gnidd inn i rissene ved hjelp
av bløte kluter og den øvrige flate visket ren. Ved å la det bli litt
sverte igjen også pa de ugraverte flater, kunde en øvet
kobberstikker fa frem selv de svakeste „halvtoner”. Oppå den ferdig
preparerte plate la man sa det lett fuktede papirark, som blev presset
mot kobberplaten ved en valse. Så måtte man til med sverting og
visking igjen. Som man kan forstå, var det et meget sent og dyrt
arbeide å fremstille slike kobberstikk, for platene kunde ikke •—
som tresnittene — trykkes sammen med sats i almindelige
boktryk-kerpresser. Som illustrasjoner i bøker måtte de trykkes på egne,
innsatte sider.
En avvikende teknikk blev brukt ved den sakalte „sort-kunst”,
hvor hele kobberplaten først blev gjort ru ved hjelp av et eget
verk-tøi, slik at den i pressen vilde gi et næsten helt sort avtrykk. Ved
sa å gå over flaten med et polerstal, kunde man få frem de glatte —
i avtrykket hvite eller lyse ■— partier. — Efter 1820 begynte man i
England å behandle stalplater på lignende måte, efter at man var
kommet frem til en metode hvorved man kunde herde dem efter
inngraveringen, og stålstikkene hadde en del fordeler fremfor
kobberstikkene, særlig i retning av holdbarhet, slik at en enkelt plate
kunde frembringe langt flere trykk, likesom man ved dem kunde
få frem meget fine linjer.
På et enkelt område har stal- og kobberstikkene beholdt sin
posisjon, selv under konkurranse med de fotokjemiske metoder, og det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
