Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten og åndslivets teknikk - Musikkinstrumenter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kunstens og åndslivets teknikk. Musikkinstrumenter.
261
Fig. 273. Professor Martenot spiller
pà sitt etersvingningsinstrument.
Med høire hånd trekker han i
kondensatorstrengen, med venstre
regulerer han strømtilførselen. Det
sorte brettet med fiolinen er
højttaleren.
ter kunne variere tonehøjden og styrken, men her kan man også
forandre klangfarven. Tonehøjden reguleres ved hjelp av en
kondensator som er bygget inn i kanten av et pianolignende bord.
Kapasiteten blir forandret ved at spilleren trekker en streng ut fra bordet
eller lar en fjær trekke den inn. Til å „stemme” instrumentet tjener
en liten, farvet perle, som sitter i den andre enden av
kondensatorstrengen og kan innstilles over
en på bordet malt klaviaturskala.
Trekkes det i strengen, vandrer
perlen til den ene, slipper man
den, til den andre ende av skalaen.
Samtidig hører man en tone hvis
høide svarer til stedet hvor perlen
befinner sig på skalaen. Nu slar
man an en «-stemmegaffel og
trekker i strengen til man hører den
samme tone, hvorefter perlen
forskyves til a på klaviaturet.
Tonestyrken reguleres ved å øke
eller minske strømstyrken til
høit-taleren ved hjelp av en
motstands-regulator. Klangfarven kan varieres
ved å forandre gitterspenningen (se
bind III, side 391) i radiorørene
og ved å koble inn forskjellige
høittalere. Til å frembringe særlig
fine forandringer i tonen eller triller har man i enden av strengen
et lite stykke celluloid med innbyggede små metallstaver og et
stanjolbelegg, altså en liten kondensator, hvis kapasitet forandres
bare ved fingertrykket. Med disse innretninger arbeides så hurtig,
at man kan få inn variasjoner finere enn ved noe annet
instrument, den menneskelige stemme iberegnet.
Instrumentets omfang ■— over syv oktaver — dets
klang-skjønnhet og uendelige muligheter for variasjon kunde nok
friste til å se lyst på dets fremtid. Tonen minner snart
om den menneskelige stemme, snart om fiolin, snart om orgel
eller obo. Ä omdanne instrumentet til et hvor det blir
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
