Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kunsten og åndslivets teknikk - Musikkinstrumenter - Teatrets teknikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
262 De store opfinnelser.
mulig à spille flere toner ad gangen og med vanlig
klaviatur er visstnok bare et spørsmål om teknikk, og da pleier
man aldri a sta fast i var tekniske tidsalder.
Teatrets teknikk.
Vare dagers teatre kan føres tilbake til renessansen, og den første
som bygget en sakalt perspektivisk illusjonsscnee i lukket rum, var
italieneren Bramante i 1519. Forteppet, som snart efter blev
innført, var også noe som bragte teaterteknikken langt frem. Nu kunde
man ga til a skifte dekorasjoner, noe som tidligere hadde vært et
noksa ukjent begrep. Fra 1620 begynte man a bruke det vi
nu kalier kulisser. I de klassiske, apne teatre hadde man spillet
under fri himmel og behøvde ikke tenke pà belysningen, men i
lukkede rum og ved aftenforestillinger viste denne sig à være det
viktigste. Man kom da litt efter litt frem til rampelyset, en rad med
lys stillet umiddelbart foran scenens forkant, men skjermet av, slik
at det kke lyste mot tilskuerne. Dette var et strålende fremskritt,
men allikevel vilde nutidsmennesker ha funnet datidens scener
meget dårlig oplyst. Shakespeares teatre i England var meget mer
primitive, og var ikke engang overdekket helt. Dialogene blev
frem-sagt pa et fremspring, et podium, og bakenfor var det noen enkle
dekorasjoner som skulde fortelle tilskueren at scenen foregikk i en
by, i en skog o. s. v.
Senere fulgte fremgangen i retning av realistisk virkning med den
almindelige tekniske utvikling, og blandt de store fremskritt ma
naturligvis nevnes det elektriske lys, selv om man til à begynne med
siett ikke forstod a utnytte dets muligheter. Efter hvert klarte
man også a bygge teatre for en større og større menneskemasse,
hvor allikevel hver enkelt skulde kunne se og høre noenlunde godt.
For fremstilling av kulisser og dekorasjoner blev det utledet et eget
perspektiv, teatersperspektivet, en tillempning av de almindelige
lover for perspektivisk fremstilling. Teoretisk er det nemlig bare
mulig à fa frem riktig perspektivisk virkning fra ett punkt i
tilskuersalen, men for at flest mulig skal fa det best mulige inntrykk (om enn
ingen det helt riktige), har man fordelt punktene for det noenlunde
riktige perspektiv, i regelen to i parket og to i losjeradene. Ved
per
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>