Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Byens kommunikasjoner - Broer - Litt om forskjellige brosystemer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Byens og samfundets teknikk. Byens kommunikasjoner.
327
beregningene og at man lettere undgår a gjøre feil enn nàr man
utelukkende bruker regning eller den sàkalte analytiske metode.
Den grafiske bygningsstatikk lettet arbeidet i den grad og viste
sà flotte resultater at den lenge var næsten enerådende i
brobyg-gingsberegninger, men nutildags, da man har fått de gode
matematiske instrumenter og regnemaskiner (se bind I, side 380), går
for det meste de to metoder hånd i hånd.
Vi skal først se litt på forholdene ved den enkle bjelkebro. Først
tenker vi oss bjelken oplagret fritt i begge ender og at den er sterk
nok til å bære en viss belastning, som vi kan kalle P, midt på.
Fordeler vi ved en slik belastning vekten over hele bjelkens lengde,
viser det sig at den da kan bære det dobbelte, 2 P. Hvis vi istedenfor
å la bjelken være fritt oplagret spenner den inn i begge ender, viser
det sig at den nu kan bære denne dobbelte belastning koncentrert
på midten og den tredobbelte belastning hvis den fordeles jevnt
over hele bjelkens lengde. I praksis vil naturligvis belastningen
være forskjellige mellemting mellem disse tenkte tilfelle. Når
spennvidden er kort, utføres ofte broer som enkle bjelker, selv om
„bjelken” kan være bygget i form
av fakverk eller på annen
sammensatt måte.
Har man en viss brolengde
som er for lang til at det går
an å spenne over den ved
hjelp av slike enkle bjelker,
går det ofte an å dele den op
ved å støtte under broen ved
pilarer. Fig. 336 viser hvordan
dette i prinsippet kan utføres
på forskjellige måter. Når man
bruker metoden I, sier man at
broen er delt op med tre enkle
bjelker, mens man også kan
bruke en sammenhengende,
såkalt kontinuerlig, bjelke, som
går over begge understøttelser.
Ved den kontinuerlige bjelke
Fig. 335. Skjematisk fremstilling av
enkle bjelkebærere, bygget op som
fakverk.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
