Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Byens kommunikasjoner - Broer - Litt historikk - Litt om forskjellige brosystemer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
326
De store opfinnelser.
I 1889 bygget man broen over Forth i Skottland, et arbeide som
kanskje star uovertruffet i retning av dristighet og lykkelig
gjen-nemførelse. Her satte man foreløbig rekord med to midtspenn,
hver pà ca. 520 m. Den blev først slatt i 1917 da man efter svare
strev fikk ferdig Quebec-broen i Kanada, med sine spennvidder
pà 550 m. Begge disse broer blev bygget efter det såkalte
cantilever-system, som vi skal komme tilbake til senere. Som system for
kjempebroer synes nu hengebroen à være den ledende. Av
kjempemessige hengebroer setter særlig følgende merker i den historiske
utvikling: Williamsburgbroen, som blev ferdig i 1904 og har et
spenn på ca. 490 m. Delawarebroen mellem Philadelphia og
Cam-den med sin spennvidde pa 535 m. harforøieblikkethengebrorekord,
men den blir slått nar den nye Hudsonbroen blir ferdig med sin
spennvidde på 1065 m. Også i andre henseender blir dette verdens
største brobyggverk.
Fig. 334. Den enkle lov om
kreftenes parallellogram.
Tegnes kreftene inn i en viss
målestokk, f. eks. 1 cm. =
1 tonn, og i riktig retning, kan
man finne resultanten R av
de to komponenter Kx og K2.
Omvendt kan man opløse en
kjent kraft R i to
komponenter, når deres retninger er
kjent.
Litt om forskjellige brosystemer.
Brobygging er teknisk sett anvendt bygningsstatikk, en
videnskap som grunner sig på rent matematiske betraktninger over
krefters likevekt. For at dens læresetning og resultater kan få
betydning for den praktiske brobygging, ma de kombineres med
forskningen av materialenes styrke og øvrige egenskaper (se side 43 og
fl.). Bygningsstatikken er også en gren
av mekanikken, men beskjeftiger sig
bare med å finne lovene for krefter i
likevekt, og det viser sig da at man
i stor utstrekning kan benytte sig av
grafiske metoder, d. v. s. man kan
finne kreftenes retning og størrelse ved
å tegne dem inn i en viss
kraftmale-stokk, sammensette dem til resultanter
og opløse dem i komponenter. Denne
metode, som blev satt i system
omkring 1860 av professor Cullmann i
Zürich, har sin største fordel i det at
man hele tiden har full oversikt over
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
