Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Byens kommunikasjoner - Broer - Litt om forskjellige brosystemer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
330
De store opjinnelser.
Fig. 340. Hjuksa bro. Typisk toleddsbro.
Fig. 341. Skjematisk
fremstilling av de enkleste
bue-bærer-systemer. I.
Spreng-verk. II.Treleddsbue. III.
Toleddsbue.
brobyggeren beregne hvilke krefter det opstår i hvert av fakverkets
ledd, når han forutsetter en viss belastning, som alltid tenkes fordelt
på knutepunktene.
Det som er felles for alle bjelkebærere, enten de utføres som
fak-verk eller på annen màte, er at de bare overfører trykket av den
loddrette belastning i loddrett retning på bjelkens oplagere, som de
kalies. Ved buebroer og hengebroer er ikke dette tilfelle. Der
overføres den loddrette belastning til broens understøttelser i skrå
retning, og disse må da naturligvis også
være bygget slik at de kan opta en skrå
belastning.
Den enkleste av alle buekonstruksjoner
er det enkle sprengverk, som vist pà fig.
341, hvor to skrå strevere overfører den
loddrette belastning i skrå retning. Hvis
vi nu erstatter disse to skråbjelker med
buer og forbinder dem i toppen med et
ledd, så får man frem en
bærekonstruksjon som brukes i de såkalte treledds
eller trecharniers buer. Fordelen med en
slik konstruksjon er den, at hvis
temperaturen stiger og buene forlenger sig,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
