Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Byens kommunikasjoner - Broer - Litt om forskjellige brosystemer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Byens og samfundets teknikk. Byens kommunikasjoner.
331
Fig. 342. Betongbro (gangbro) bestående av én innspent buebærer.
vil ikke oplagrene opta større krefter av den grunn, det øverste
leddet vil bare løfte sig. Hvis man sløifer toppleddet, fàr
man frem en toledds buebro. Buen kan også utføres uten
ledd, og fast innspent i begge brokar. Særlig betongbroer utføres
gjerne slik (se fig. 342). Fordelen ved alle buekonstruksjoner
er at de vannrette mottrykk, som understøtningene utøver
pà broen, vil fremkalle bøiningsspenninger som er motsatt rettet
av dem selve belastningen frembringer. Ved de vannrette
op-lagerkreftene fremkommer strekk pà oversiden og trykk pà
undersiden av buen, mens brobelastningen frembringer strekk
på undersiden og trykk pà oversiden, akkurat som ved den
enkle bjelke.
Hengebroen er buebroens motsetning. Den består i hovedsaken
av en enkel bjelke som har en viss bæreevne, men ikke pà langt
nær nok til å kunne bære sin egen vekt, enn si brobelastningen. Den
holdes oppe av en hel rekke loddrette bæretauer som gàr op til en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>