Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Riks- og internasjonale kommunikasjoner - Mynt, mål og vekt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
346
De store opfinnelser.
o. 1., eller i form av anvisninger, checker, en adgang som brukes og
misbrukes i stadig stigende utstrekning. For à sikre mot likefremme
forfalskninger (som for øvrig også her ofte er de mindre forbrytelser
pà området), har man opfunnet de sinnrikeste seddelpregnings- og
check-skrivningsmaskiner. De siste preger beløpet inn med tegn og
bokstaver som delvis gjennemhuller papiret og derved gjør
til-føielser og rettelser umulige.
Vi kan dog ikke komme nærmere inn pà disse ting, som
ganske visst representerer store opfinnelser, er resultat av megen
forskning og pa sett og vis også har ført til store fremskritt,
men som dog hører mer inn under de økonomiske videnskaper
enn de tekniske.
Som nevnt var det fra de tidligste tider en meget sterk
sammenheng imellem mynt, vekt og hulmàl, mens lengdemål derimot først
kom til som et virkelig behov nar man var kommet så langt i
utviklingen at man skulde måle ut tomten til hus og dele jorden inn
i teiger av nøiaktig opgitt størrelse. Som vi har skildret i bind I,
la slike målinger ■— sammen med de astronomiske vinkelmålinger
■— grunnlaget for matematikkens utvikling. Har man brukbare
målenheter og måleredskaper for lengde, masse (vekt) og tid,
da kan man av dem utlede målenheter for alle andre størrelser.
Den riktige erkjennelse av det har ført til at man i vare dager har
et videnskapelig, „absolutt” malsystem som er avledet av
centimeteren, grammet og sekundet (c-g-s-systemet) — i hovedsaken
opstillet av matematikeren Gauss. Men allerede i det gamle
Babylonia prøvde man å komme frem til et målsystem hvor det var en
enkel sammenheng mellem de forskjellige enheter. Som enhet for
flatemal tok de et kvadrat med lengdeenheten som sidelengde, og
kuben med denne flateenhet som sideflate blev rummålsenheten.
Vekten av et slikt rummål vann blev vektenheten, og den samme
vekt i sølv blev verdienheten.
Sett på bakgrunn av denne kaldeiske orden i målsystemet,
fortoner det middelalderske kaos i Europa sig desto mer nedverdigende.
Hvilken logisk sammenheng var det i Norge mellem alen, mål,
mark og tønne? Og ikke bare det, det var ingen som visste helt
nøiaktig hvor store disse „grunnenheter” var, det fantes mange
forskjellige „tønner”, inneholdende forskjellige antall „potter”.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
