Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Riks- og internasjonale kommunikasjoner - Mynt, mål og vekt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Byens og samfundets teknikk. Riks- og internasjonale kommunikasjoner. 347
Slik var det overalt, forvirringen var helt ødeleggende. Hvert
eneste land hadde sin egen alen, tomme, pottemàl, flatemål o. s. v.
Man kan si om den store franske revolusjon hvad man vil, men
pà dette område skylder menneskeheten den overordentlig meget.
De franske videnskapsmenn fikk til opgave a innføre et màlsystem
som var slik at man uomtvistelig kunde fastslå dets grunnenheter,
og det skulde ha en absolutt og internasjonal karakter, ikke
bare passe for Frankrike. Man vedtok da at lengdeenheten skulde
være timilliontedelen av jordmeridianen, malt fra ekvator til en av
polene. Vekten av en kubikkdesimeter vann ved 4° C. (da vannet
har sin høieste sp. vekt) skulde være vektenheten. Tiden skulde
fremdeles måles i den gamle enhet sekundet, men dette blev nu
skarpt definert som en viss brøkdel av middelsoldøgnet. Om den
franske revolusjons kalender har vi fortalt tidligere, i bind I.
Da den revolusjonerende lov om màlsystemet blev vedtatt i
Frankrike i 1800, var allerede reaksjonen nådd til makten, men denne
revolusjonens ekte og edle frukt blev bragt utover hele verden, selv
om den dessverre ikke har erobret den helt. I England og Amerika
holder man fremdeles på de gamle, urasjonelle màlsystemer, og selv
det metriske system er ikke blitt så logisk gjennemført som dets
skapere hadde drømt om det.
For det første var den opgave å bestemme meterens størrelse som
en viss brøkdel av jordens omkrets uhyre vanskelig, og det er vel
også et spørsmål om den er konstant. Man har derfor opgitt denne
oprinnelige definisjon av meteren, og sier nu at en meter er
avstanden mellem delestrekene i den meterprototyp av platina-irridium som
ligger i måleinstituttets kjeller i Sévres. Kopier av denne prototyp
er blitt sendt til alle land som har sluttet sig til det internasjonale
màlsystem. Pà samme màten gikk det med vektenheten,
den viste sig å være unøiaktig bestemt, og istedenfor da à rette pa
alle verdens kilogramlodd, lot man feilen urettet, og definerer på
samme måte 1 kg. masse som massen av Sëvres-prototypen pà et
kg.-lodd. Meterens lengde kan forøvrig fastlegges ved helt
uforanderlige naturstørrelser, nemlig som et visst antall bølgelengder av
en bestemt slags stråler. Slike bestemmelser er blitt utført.
For det annet er det i teknikken to forskjellige målsystemer,
som begge har sitt utgangspunkt i det metriske. Det ene, det viden-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
