Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Riks- og internasjonale kommunikasjoner - Mynt, mål og vekt - Internasjonalt sprog
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Byens og samfundets teknikk. Riks- og internasjonale kommunikasjoner. 349
nordmann som helt fra første stund var med og fra 1879 blev
lederen av arbeidet, var professor Ole Jacob Broch. Fra 1883 var han
fast direktør for det internasjonale institutt for màl og vekt i Sëvres,
og utførte herunder et arbeide som skaffet ham og hans fedreland
den høieste anerkjennelse.
Internasjonalt sprog.
Gode rikskommunikasjoner lettei det internasjonale samkvem
pà alle områder, og det er derfor av største viktighet at alle slike
kommunikasjoner blir standardisert, således som det har skjedd
med målsystemet, sporvidden på jernbanene, morsealfabetet, og
som det er helt gjennemført hvad talltegnene angår. Pà ett punkt
synes det dog som det er en næsten uoverstigelig kløft mellem folkene,
og det er sproggrensene. Det ligger utenfor dette verks ramme
inngående å behandle de måter man har søkt å løse dette spørsmål
på, men pà den annen side kan man med rette her tale om „store
opfinnelser”, selv om de ennu kanskje bare er ved sin begynnelse.
Det er da langs to hovedveier at man har prøvd à komme frem til
en god løsning.
Den ene hovedvei har kineserne forlengst slàtt inn pà. Det store
kinesiske rike er delt op i sprogsamfund hvor forskjellene er like
store som mellem norsk og fransk. I alle kinesiske sprogsamfund
leses dog med like stor letthet (eller rettere sagt vanskelighet) det
kinesiske skriftsprog eller tegnsprog, selv om det uttales vidt
forskjellig. Det kunde da tenkes at vi pa lignende måte, ved à bruke
talltegn eller andre tegn, kunde komme frem til et internasjonalt
tegnsprog som kunde brukes til handelskorrespondanse. Tilløp til
slike løsninger har man jo i de signalf lagg som brukes til sjøs (se bind
III, side 187), og i de internasjonale kodebøker som brukes ved
telegramutveksling, hvor et enkelt, mer eller mindre opkonstruert,
ord kan oversettes med en hel setning.
Den annen hovedvei er å lage et internasjonalt hjelpesprog som
kan tales og skrives fonetisk med de vanlige bokstaver. Av de mange
forsøk som er blitt gjort, må først nevnes volapük, opfunnet av
Schleyer i 1880-årene. Det var et rent kunstsprog, hvor ordene blev
utledet efter helt matematiske regler, men uten noen tilknytning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
