Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Riks- og internasjonale kommunikasjoner - Mynt, mål og vekt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
348
De store opfinnelser.
skapelige eller absolutte målsystem, også kalt „c.-g.-s.- systemet”,
utleder enheten for kraft som den kraft der skal til for å gi ett gram
masse en akcelerasjon av 1 cm. pr. sek. pr. sek. (1 dyn). I den praktiske
teknikk regner man derimot den kraft som et kg.-lodd trekkes mot
jorden med for a være kraftenheten, og bortser fra at denne kraft
er forskjellig pa de forskjellige steder pa jorden. Mens dette tekniske
màlsystem brukes mest i maskin- og bygningsingeniørfaget, bruker
elektroteknikeren mest det absolutte målsystem, idet de elektriske
enheter for strøm, spenning, arbeide, ydelse o. s. v. er avledet av
det absolutte.
Hvad mynten angår, har det enda mindre lykkes å komme frem
til en internasjonal, absolutt enhet. Ikke alene er enhetene
forskjellig målt i antall og vektsdeler guli, og disse enheter igjen
forskjellig inndelt i mindre enheter (dollars og cent, pund, shilling og penny),
men dette at verdienheten er knyttet til verdien av et bestemt
metalls verdi gjør at verdisvingningene (gull er billigere nu enn
i gamle dager) overføres til verdienheten. Rent galt går det
naturligvis når dette grunnlag også forrykkes ved at statene ophever
gullinnløsningen, som det skjedde overalt under krigen.
Mange socialøkonomer har derfor forsøkt å komme frem til et
„absolutt” økonomisk målsystem, utarbeidet på grunnlag av en
enhet som ikke står i forhold til et metall eller noen annen enkelt
vare, men som uttrykker et slags gjennemsnitt av alle varers pris,
på samme måte som de såkalte indekstall. Opfinnelsen er i hvert
fall ikke gjort, selv om behovet for den er utvilsomt og stort.
Men selv om mynt- og målsystemene ennu er ufullkomne og
skiftende fra land til land, er det allikevel fa områder hvor man kan
peke på større og mer uomtvistelige fremskritt enn her. For vårt
lands vedkommende fikk vi gullmyntfot og desimalinndelt mynt
(1 kr. = 100 øre) i 1873, mens metersystemet blev endelig innført
hos oss i 1889, da vi fikk våre kopier av prototypene i Sëvres.
Underlig nok gjorde det lille og dengang bortgjemte Norge en stor innsats
i arbeidet for det internasjonale målsystems utvikling. Det blev
i 1872 nedsatt en internasjonal kommisjon i Paris for denne sak,
og den 20. mai 1875 blev „meterkonvensjonen” undertegnet av 19
stater, hvoriblandt (heldigvis!) Norge. Det varte helt til 1889 før
det store arbeide kommisjonen skulde utføre, blev avsluttet. Den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
