Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Riks- og internasjonale kommunikasjoner - Postvesenet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Byens og samfundets teknikk. Riks og internasjonale kommunikasjoner. 351
I middelalderen opstod et sterkt behov for de lærde menn i
klostre og ved universitetene efter à komme i kontakt med hverandre
gjennem det hav av barbari som omgav dem pà alle kanter. Disse
herrer oprettet personlig korrespondanse med hverandre ved hjelp
av ridende bud, men det hele var rent private tiltak, selv om
forsendelsene kunde foregå nokså regelmessig. Først i det 16. århundre
opstod det almindelige postvesen som et statsforetagende, til dels
i pussige former, f. eks. som privilegium for enkelte slekter.
Fyrste-slekten Thurn und Taxis hadde således monopol pà det tyske rikes
postvesen i tre-fire hundre år.
Da dampskibene og jernbanene i det 19. århundre trengte frem,
fikk postvesenet nye midler à arbeide med som bragte store
opsving, men det er hovedbegivenheter pà det rent
organisasjonsmessige område som betegner vendepunkter. Den første av disse
inntraff i 1840, da den britiske postreform blev gjennemført. Dens
bærende idé var at det skulde være ens, lav takst for alle brever
under en viss vekt innen riket, og at betalingen, portoen, skulde
erlegges av avsenderen. Midlet som gjorde dette mulig, må betegnes
som en av de største opfinnelser som er blitt gjort, nemlig frimerket.
Mannen som utkastet idéene til reformen, var Roland Hill, og
pennyportoen blev uhyre populær. Følgen blev et opsving i
korrespondansen som overtraff endog opfinnerens dristigste forventningei, og
frimerkesystemet bredte sig hurtig utover alle civiliserte land.
Frimerkeposten skapte med et slag en ny og glimrende
rikskom-munikasjon i alle disse land, men som alltid avfødte dette fremskritt
et sterkt behov for å gjøre systemet internasjonalt, og efter at
Tyskland og Østerrike i 1850 hadde gjort en begynnelse ved å oprette
et postforbund, kom det annet store fremstøt i 1878, da
Verdenspostforeningen blev dannet. Det var særlig den tyske postchef
Heinrich v. Stephan som har æren for å ha utarbeidet det system
denne første virkelig internasjonale sammenslutning arbeider efter.
De land som er medlem av Verdenspostforeningen (Union Postale
Universelle), utgjør et eneste postområde til gjensidig utvikling av
postsaker og med uhindret adgang til å bruke hverandres
kommunikasjonsmidler til à bringe posten frem med. For transitt over et
annet lands område betales efter én gang for alle fastsatte takster
og på grunnlag av optellinger som foretas i løpet av 28 dager hvert
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
