Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - By- og samfundsteknikk - Riks- og internasjonale kommunikasjoner - Sjøveien - Fyrvesen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
358
De store opfinnelser.
Fig. 363. Skjematisk fremstilling av hvordan et skib kan styre riktig kurs
gjennem grumset farvann opmerket av fyrlykter. Først styres i hvit sektor fra
fyrlykten A inntil man kommer inn i hvit sektor fra fyret B. Grønt lys fra B
varsler at man nærmer sig dens hvite sektor, rødt at man er kommet for langt.
Sà følges den hvite sektor fra B inntil grønt lys fra C varsler at man snart kommer
inn i dens hvite sektor, som skal følges helt til man kommer inn i hvit sektor
fra D o. s. v. Man vil forstå at en liten unøiaktighet i avskjermningen vil
kunne føre skibet pa grunn.
De store opfinnelser pà fyrvesenets omrade har mest gatt i
retning av à forbedre brennstoffet, lampene og linseapparatene. Da
man i 1870-àrene gikk over fra animalske til mineralske oljer, gikk
lysstyrken op og omkostningene ned, likesom det var meget lettere
a holde lampene brennende uten kluss. De største vekebrennere
som nu brukes her i landet, har fem ringformete veker innenfor
hverandre, og den ytterste har en diameter av 11 cm. En slik lampe
bruker over 1 kg. olje i timen og lyser med 360 normallys. De mest
moderne oljebrennere er konstruert på lignende mate som en
primus: oljen blir forgasset ved å drives ut gjennem fine åpninger i
en ophetet brenner, blandes med luft og brenner med ikke lysende
flamme. Selve lyset kommer fra et glødenett, en Auerhette. Disse
lampene bruker meget mindre olje pr. lumentime enn veke-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
