Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I. Målet for oppdragelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
12
stemmes bare etter hvordan samfunnet er i dag. Over de
idealer som er felleseie i et samfunn, står andre som er
høyere og større, og som oppdrageren derfor stadig må
ha for øye.
I det hele må oppdrageren unngå de to ytterligheter:
på den ene siden å stille kravene for lavt, å begrense dem
til det som er praktisk og fornuftig, og på den annen side
å stille dem så høyt at de ikke ennå kan oppfylles i
dagens liv og gjerning. Oppdrageren bør glede seg over
ethvert framskritt hos dem han oppdrar, selv om det er
lite. Gjennom de mange små skritt framover styrkes selv-
tilliten, og barnet forstår bedre og bedre hvad målet er.
Ved den arv de enkelte barn har fått, er det satt grenser
for hva oppdragelsen kan utrette. Selve arven kan ikke
utryddes og bare i enkelte tilfelle vesentlig forandres.
Men av de miljøfaktorer som er avgjørende for hvordan
de arvede anlegg kan komme til å vise seg i den enkeltes
liv, er ingen så sterke som oppdragelsen. Oppdrageren
må derfor først og fremst søke å oppdage de muligheter
barnet har for å bli et bra og dyktig menneske og utvikle
dem. Og i ethvert barn vil han alltid finne noe godt.
Derimot kan man ikke oppstille som mål for oppdragel-
sen å hjelpe barnet til «å utfolde sitt eget jeg», fordi en-
hver i arv har fått både gode og dårlige anlegg.
Oppdrageren bør særlig legge merke til om barnet har
medfølelse, om ikke med mennesker, så med dyr. En gutt
som hadde slått sin far og spyttet på sin mor, viste en
rørende ømhet for noen duer han hadde. En annen og
meget vanskelig gutt satt engang ” time i en hage og
så på en humle som fløy fra blomst til blomst, og passet
på at ingen forstyrret den ved bevegelser eller ved å
snakke høyt. Slikt er alltid et godt tegn, som tyder på at
barnet er mottakelig for oppdragende påvirkning hvis det
i det hele er normalt.
Et menneskes personlighet kan i enkelte tilfelle endog
helt forandre seg, f. eks. ved en stor sorg eller en religiøs
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
