Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Kjennskap til de enkelte barn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
24
med. Landsbarn er meget heldigere stillet; de har skog og
eng å ty til, husdyra og arbeidet i fjøs og stall å interes-
sere seg for. For bybarn gir parker, leikeplasser og
idrettsplasser en viss erstatning. Det er verd å merke seg
at i storbyene foregår de fleste ungdomstorbrytelser i
de strøk som ligger lengst fra slike steder som gir an-
ledning til sunn leik og atspredelse ute.
Alt for lett anledning til fornøyelser ute kan også virke
uheldig. — Noe av det morsomste barn vet, er å gå på
kino. Der er det spenning og alltid noe nytt. Det halv-
mørke rom, de tydelige bilder med rask veksling og med
begivenheter og følelser utenfor det dagligdagse, med
mennesker man må beundre og andre man må avsky,
virker i høy grad suggererende på barn. Undertiden får
barn på denne måten temmelig uriktige foestillinger om
verden utenfor, fordi deres kritiske evne er liten, og over
handlingen og løyerne kan det være en tone av lettferdig-
het som er usunn, som når en stjeler bananer bak en tykk
utsalgskones rygg, eller når konstabelen forgjeves prøver
å innhente forbryteren i villt kappløp. Men det er meget
sjelden at barn prøver å etterligne de dårlige handlinger
de har sett på kino. Når det skjer, er det alltid fordi
barnets egne karakterfeil virker med. I det hele er det å
gå på kino for alminnelige, sunne barn en uskadelig for-
nøyelse, især når der er særskilte barneforestillinger og
streng filmsensur. Og kinoen kan ha stor oppdragende
betydning når filmene er tilrettelagt for barn og ungdom
og samtidig indirekte gir dem idealer.
Undertiden blir barn fra fattige hjem satt til forskjellig
lønnet, lettere arbeid, som f. eks. avisbud. Dette arbeid
skal til dels utføres tidlig om morgenen og går da ut over
nattesøvnen og skolearbeidet. Loven setter dog visse gren-
ser for slikt barnearbeid.
Når barn er ferdige med skolegangen, reiser seg spørs-
målet om valg av livsstilling. Fattige barn får som regel
ingen annen skolegang enn i folkeskolen, og bare få får
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
