Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Spesielle tilfelle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
88
i barneårene skriver seg fra et ønske om å oppnå en for-
del eller unngå en straff. Et lite barn får plutselig mave-
knip når det ikke liker middagsmaten, det skolepliktige
barn får ondt i hodet når det ikke har lyst til å lese sine
lekser, eller det sier til læreren at det fikk ikke lest lek-
sene fordi det var sykt i går, eller at det så feil på time-
planen, det angir at det har smerter et eller annet sted
for å få fri fra skolen osv. Det er meget vanskelig i slike
tilfelle å kontrollere om barnet taler sant eller ikke; ofte
er det ikke selv klar over sammenhengen, og oppdrageren
bør derfor være forsiktig. Når barnet angir sykdom som
grunn til at et arbeid ikke er utført, bør læreren alltid
forlange foreldrenes skriftlige uttalelse (barnet må ha
«en seddel» med); men naturligvis kan det hende at bar-
net også fører foreldrene bak lyset. Særlig bør oppdra-
geren gi akt på om tilfellene gjentar seg ofte. Men han
bør ikke gripe inn før han er sikker i sin sak. Ft barn
som med urette er beskyldt for løgn av sin lærer, glem-
mer det sent, kanskje aldri.
Det hender at barn lyver for å hjelpe en kamerat ut
av en knipe. I klasser hvor det er godt sammenhold, er
dette slett ikke ualminnelig. En slik løgn har altså et
uegoistisk motiv, og man bør ikke ta for tungt på den;
men barnet må heller ikke få det inntrykk at det kan
være riktig å lyve.
Det hender også, men meget sjelden, at en elev påtar
seg skylden, for på den måte å hjelpe en kamerat. Det
er da som regel en sterk og modig gutt som synes synd
på en liten og svak. Her er altså motivet enda mer respek-
tabelt enn i forrige tilfelle. Det sier seg selv, at hvis
læreren har mistanke om den virkelige sammenheng, bør
han ikke straffe den som angir seg som gjerningsmannen.
Ganske unge barn benekter ofte at de har gjort det
gale som man kniper dem i. «Jeg har ikke gjort det,>
sier de, og de tilføyer kanskje: «Det var han som gjorde
det.» Som regel forstår de ikke rekkevidden av en slik
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>