Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Spesielle tilfelle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
87
ser til handling er fra først av ikke bevisst skilt ut fra
hverandre, men sammenvevd til en udifferensiert enhet
eller helhet. Yngre barn interesserer seg bare for det
som har betydning for dem selv; sanseinntrykkene og
forestillingene er «jegbetonet». Barns forestillinger er
derfor lenge meget ufullstendige og ensidige; det som
virker på følelseslivet, er dominerende og overdrives.
Yngre barn har ikke noen forståelse av at sannheten
har sitt verd i seg selv, og ledes av sin livlige og ukri-
tiske fantasi til overdrivelser og omdiktninger.
I det hele kan vi ikke vente at det som yngre barn for-
teller om sine iakttagelser eller opplevelser, alltid er
saklig riktig.
Om alle de foran nevnte tilfelle av usannhet gjelder
at de ikke er av alvorlig art. Vi bør la den naturlige
utvikling gå sin gang i de første leveår uten å gripe inn
og i høyden ytre en tvil når overdrivelsene eller feil-
tagelsene blir særlig store. Dels vil meget rette på seg
med årene, etter som hukommelsen blir bedre, iaktta-
gelsesevnen mer oppøvd og fantasien mer kritisk, dels
kan man ved meget lempelige midler bringe barnet til å
beriktige sin fortelling.
Når usannferdigheten har en av de foran nevnte for-
klaringer, bør man ikke bruke straff i noen form. Den
vil være uforståelig for barnet og føles som en urett-
ferdighet, og den vil lett gjøre at barnet lyver neste gang,
av frykt for straff. Derimot bør man, fra 3—41-års alde-
ren av, alltid si fra når barnets utsagn slett ikke stemmer
med virkeligheten. Og tidlig bør man lære det å si: «Jeg
vet ikke» istedenfor å gjette.
En enkelt løgn behøver ikke å bety stort til skade for
et barns moralske utvikling; det er når det har tilbøyelig-
het til å lyve, m. a. o. er løgnaktig, at saken er alvorlig.
Motivene til løgn er forskjellige, og ikke all løgn er
moralsk like forkastelig. De aller fleste tilfelle av løgn
I Se Psykologi for lærere, s. 120.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>