- Project Runeberg -  Bidrag til en Ordbog over Jyske Almuesmål / 3. Bind. R - Å /
651

(1886-1914) Author: Henning Frederik Feilberg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

sukker—sul 65t
det bliver stort, Kr. VI. 254.24; mske
sukker, når person træder på hans grav,
Arner. Folk). V. 337; jfr. Aasen, sukka,
drage et suk ; eng. sigh , mnt. suchten,
Sch. Liibb.
1. sukker, no. soksr de (D., Agger,
Vens., N. Slesv.); sokdr (vestj.); sok9
(Sundev.), = rgsm.; hqj fæk soksr åpå
hans mælma (Vens.), se sukkermellem-
mad; skordn sokdr, hvidt, skåret sukker;
so^ el. 8wbt Hok9r, mørkt sirupsholdigt s-;
i tåp sok9r (sts) ; bruwn sok9r (Vens.)
;
hrdtpn sok9r (D.) ; hrown sokør (Agger),
sukker kandis; hwic sok9r (Vens.); htcuJ
sok9r (D.); hmj sok9r (Agger); i gammel
tid havde de et stykke sukker hængende
ned i en strikke fra loftet; så gik folk
hen og slikkede på det, Kr. Almuel. III.
58.193 (vestj.); Aved i Vodder (Sønderj.),
Kr. IX. 109.156; det samme fortaltes fra
København efter bombardementet 1807;
spiser man tråden, hvorom brunt s- er
krystalliseret, får man bændelorm, Sgr.
VI. 68.40; bruge tænderne som s-tang,
Kr. Alm.2- III. 52.57; jfr. htsk zucker, mnt.
sucker, Seh. Liibb., af mit. zucara, der
stammer fra arabisk ; bund-, kjøbe-, pud-
der-, sove-, tavle-, top-.
2. sukker, no. suk9 æn (Åbenrå),
= sut.
sukkerbap, no. sok9rhap æn (Andst),
= sut.
sukkerbrød, no. sok9brd de (Sunde-
ved), := rgsm.
sukkerbuddike, no. sok9bbJ9k æn
(Røgen s.), = sukkermund.
sukkerdoktor, no. sok9dbqtdr i
hest. -ddqt9n (Vens.), homoopathisk læge;
de war i sok9ddqt9r, dæ kori’jr ham.
sukkerdugslærred, no. se Kr. Alm.
V. 141 : et firkantet klæde af s-.
sukkerdåse, no. sok9dos æn (Sø-
vind s., D.); sok9dos æn best. -dås9n
flt. -dås9r (Vens.), = rgsm., el. sok9rkas
æn (D.), dåse el. kasse, hvori sukker
gæmmes; sok9rkåp eller -skol æn (D.),
skålen, hvori sukker sættes [)å bordet.
sukkerkage, no. sokdkqk æn -kak9
(Sundev.), = rgsm.
sukkerkavring, no. sok9kåwr9Ti æn
-9r (Valsb.), sukkertvebak.
sukkerkop, no. sok9kåp æn (Agger),
kop til sukker.
sukkerlade, uo. best. sok9lqd9r9t
(Søvind s.), chocolade ; spansk : chocolate,
der udledes af meksikansk choco cacao
og latl, vand, se. Weig. Wb. ; med h. t.
formen se kaffe.
sukkermager, no. sok9niaq9r i best.
-maqm (Vens.), = sukkerdoktor; a wa
we å wil ha spæne får å henc sok9-
tnaq9n! kan siges i spøg efter overstan-
den sygdom.
sukkermedicin, no. homoopathisk
medicin; wi ma ha hu æt9 no flir sok9-
medisijmr, de wa dæm, dæ hjalp mæ
(Vens.).
sukkermellemmad , no. sok9r9-
mkljna i best. -i fit. -9r (Vens.), smorre-
brød, bestrøet med sukker, et yndet
pålæg fra sproggrænsen i syd til Ven-
syssel.
sukkermund, no. sok9rmon æn (D.),
slikmund.
sukkernælde, no. J. T. 120, en
plante, døv nælde, lamium album (Als);
jfr. sugepatte.
sukkerpatte, no. sok9rpat æn (D.),
= sut; jfr. „Zucker-titt", Kiick 4.
sukkerrør, no. sok9rrør (D.), kaldes
bambusrør, der jævnlig driver op på strand-
bredden.
sukkerskål, no. sok9skol æn (Agger),
= rgsm.
sukkersød, to. sok9rsød (D., vestj.);
sok9s6d (Agger) ; sok9sé (Vens.), ~ rgsm.
;
„så fålæ sukkersød æ hon jost ikki". And.
Frieri; hon æ så møj sok9sø, i fig. be-
tydn. : slesk, indsmigrende, ellers : de æ
søt som sok9r (Vens.).
sukkertang, no. sok9rtå?i æn (D.,
glds); sokdtåri æn best. -9« (Vens.), tang,
hvormed man tager sukker af skålen;
også tangen med skarpe kæber til at
knække sukker; non ærik9l ho sok9tåri,
m9n di fljæst bruq9r æn almend9li sæjs9r
(saks), såm bi9 sok9r9 i støc9r mæ tæj9n
(Vens.).
sukkertop, no. sok9tåp æn (Agger);
flt. -tåp (D.); sok9tåp i best. -i flt. -tåp
(Vens.), = rgsm.
sukkerært, no. sok9rært æn — flt.
(Agersk.) ; sdk9rat (Søvinds.); sok9rgt æn
best. 9n flt. -9r (Vens.), = rgsm.; jfr.
poUeærter.
sukle, uo. se sikle.
sul, no. sul de (Thy) ; suwl de best. -t
(Vens.); suml itk. besl. -9 (S. Sams); sdwl

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:36:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordbogjysk/3/0661.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free