- Project Runeberg -  Bidrag til en Ordbog over Jyske Almuesmål / 4. Bind. Tillæg /
145

(1886-1914) Author: Henning Frederik Feilberg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

fjerdetofle—flag 145
fjerdetofte, no. æ fjætåwt (Agger),
agterste toft i fiskerbåd, hvorfra 4de åre
ros: æ fjær or.
fjerding, no. se *ganne-, halv-, kalve-,
lamme-.
fjerdingkar, no. et f- specier i med-
gift, Efterslæt 55; jfr. skjæppe penge III.
275.50 b.
fjere, uo. fjb-9 fjtov -t -t (Elsted).
fjerham, no. se Krist. Æv. III. 58, 10
jfr. 116; fange undslipper ved f-, Thiele
1. 122; jfr. DgF. 33, Velent, Rafn NF.
III. 60, Didr. B’s S. k. 30; Dædalus, ,
Preller II. 501, Gr. Myth.2-
303.
fjerkniv, no. pennekniv (*Als).
fjerkreatur, no. fjérkrefor h best. -9
j
flt. -9r (Vens.), = rgsm.
fjerkræ, no. fjhrhre (Vens.), = rgsm.
fjermer, to. de fjærtnar bq&st (N. |
Sams). w
fjerpibe, no. fjæåarpijb æn (Thy), I
pennepose.
-fjers, se halv-.
fjervogn, no. fjerwumi i best. -wun |
(Vens.), = rgsm.
fjisfjas, no. f
jesfjas (Als), visvas.
fjog, no. se stjamp.
-fjolling, no. se halv-.
fjolterdrov, to. se luttedrov.
fjoltret, to. må rettes således : fjblc»r9 so
kan bruges som to., men sædvanlig siges : i
fjblc9wbm; é fjb\c9 klæj er no. = en pjalt i
klæde ; no. fjblc9r9 å de gro for — pjal- \
ten, skindet af det grå får (Vens.).
-fjor, no. se ifor-.
fjord, no. best. fjån (Rougsø); fjua
el. fjo9 een (Als); se nordfjords; Lim-.
fjords-ør, no. fywrs ør (Mors), fjord-
grus, se 3. ør, 1. øre.
fjæl, no. „karret står på fjælen",
Kr. S. VII. 248, på loftshylden (Bratten
v. Frederikshavn) ; se *have-, kant-, kritte-,
lyre-, *løbe-, mad-, ovs-, række-, samle-,
skage-, *stodder-, tomme-, væve-.
3. fjæle, uo. fi9l fuU fjæl fjæl
(Elsted).
fjæleskjæg, no. blindebuk (Ribe
stift), Molb. efter Moth; å 1\9q fjébskéq
(S. Sams).
fjællegulv, no. der var kun et f- i m
byen, Kr. Alm. IV. 54 (Bode, Ørsted s., I
Rougsø h.), 1. 56. 194 (Klosterlund, Herning), i
fjællehav(e) , no. æ fjælhauø flt. \
(Als), se 1. have.
i’eilberg: Jysk Ordbog. IV.
fjællehække, no. se 1. hække 2.
fjælsom, to. de si fjælsomt ui (Sø-
vind), når heste sætter liv i fare, når
dreng rækker tunge.
fjære, no. fij9r (Egå-Skæring v. År-
hus), ebbe, lavvande ; bruges kun af folk
ved strandkanten, især sandfiskerne: di
séJ9 te di ha it Icø sp9n (sand) i lun, næ
de hb teb véjstanvin i flip date, få så e d9r
éq9n fij9r; jfr. Dania III. 15, isl. fjara huk.,
Aasen fjora.
fjært, no. djævel sendes efter f-,
Kuhn NS. 304.48; Jahn S. 120. 320.402,
Kr. Sagn VI. 116.276; Ebert, Litterat, d.
Mittelalters III. 292, straf: fjærte v. hvert
ord; se træsko III. 878.2b.
fjærte, uo. = slo skij løs (Vens.);
se fise, 2. forte, lam II. 369.26 b, rive 2, skid.
fjæsing, no. hvorfor f- stikker, Tr.
pop. III. 616, jfr. XVII. 161. 500; jfr.
isl. fjorsungr, se Fritzn.2-, en fiskeart.
fjåssel, no. fjåsle, uo. „noget ukendt,
som bevæger sig i mørke, „fjåsler", er
et „fjåssel", således et spøgelse; går no-
gen med lydløse trin, men således at
man hører raslen el. puslen af klæder,
hører man, at det „fjåsler", Lærer J. M.
Jensens bemærkn. for Vens. vedkommende,
måske sammenblanding med fjolter (s. d.).
flab, no. hbl di flat (Tunø) ; n do ær
9ti flov!" — „å, do æ sjæl bremon»t
nåk!" (Ålb., Horsens).
flad, to. fla, itk. flat (Als).
fladbåd, no. fldbb i best. -boi flt.
flåbo (Vens.), båd, fladbundet, bruges til
dybvandsfiske, kaldes andensteds kåg.
flade, no. fla æn flar9 (Als); best.
flåj9n (Rougsø), flade enge.
fladtrug, no. flatråw et (Als), bruges
til at lægge kager på.
flag, no. flak et (Als), jfr. 4. *flage;
dæ ma ene luwds mir 9n 9 bdstæmt tal
flaq, defår ær 9 dæ ska pas9s gåt åpå
flaqd, nh dar æ slatc (Vens.); hejse blo-
digt f- til slag, KrÆv. III. 84; et kunstig
syet f- i ævent., se Kr. XIII. 323, jfr.
ZfM. II. 370. 375; er f- ej nedtaget ved
solnedgang, skæres strikken over og det
må indløses i kro, Tr. pop. XVII. 147;
f- hejses på Læsø, når der tækkes, når
en af beboerne rejser fra øen; det er
forskellige nationers f-, indkøbte v. stran-
dinger; kurv hejses på f-stang som sig-
nal til arbejdere, Bing 64 flg.
10

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:36:36 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordbogjysk/4/0155.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free