- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
66

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

VavLa
Bavcagattet, v. fad. (bavcaget) dolorem
aff&rre, forvolde Smerte, smerte, græmme;
hawe bavcagatta muo, Saaret smerter
mig; dat bavcagatta mv vaimo, det gjor
mig hjertelig ondt; dat muo bavcagatta
sudnji dam cælkket, det smerter mig at
sige ham det.
Bavcaget, v. n. (bavSas) dolore affid, laedi,
faa Smerter, fole Smerter, gjøre ondt,
komme til Skade, stode fig; hawe bavcaga,
Taaret smerter; daiddik bavéagam, «a
gaccik, fanffe du ftobte big, da bu faldt.
Folelse as Smerte, Smerten.
<tt//’. som soler
Smerte, lidende; l». vaidnw, et Hjerte, iom
lid er.
Bavcas, bakcas 1. bafcas, s. dolor, Smerte,
Pine, Ve, Vaande; bakSasa gæpedet, lindre
Smerten.
Bavcaslas, -laga, adj. (bavcas) smertelig,
fmertefulb.
Bavcastaddat 1. -stallat, -stadam, -stalam,
/’)’. (dtlvc!ÄBtet) ofte smerte el. gjore ondt,
smerte paa flere Steder.
ästet).
Bavcatallat, -talam, v. fr. (bavcas) gjen
tagende fole Smerte, fole Smerte paa flere
Steder.
en enkelt Gang fole Smerte.
Be, adv. igitur, ergo, ba, nei; dubme be
laka olbmu ouddal «o vuost dutka ?
Joh. 7, 51, 41; mi be cagga? hvad er i
Veien? jo be dalle! ja da! de be dat
vuost læge, «o dust i læk girje, det er
just Sagen, at du ingen Bog har; jos mist
aldamek fievrro lifci! mi be dalle? der
forn vi fei» havde Lastdyr! ja hvad stod da
paa? uecan be læi, det var ba lidet.
Bedel, s. Sy. carnifex, dobbel.
Bedna, bena 1. bedno, den«, .3. (dial.)
preces, BpN.
Beddut; v. n. = bæetctot.
Befallit, v. a. jubere, befale.
Beibus, -buca, s. Cucidus canorus, Gjog
(al. giekka).
Beiggat, beigara, v. n. = ,3?’. peiget.
Beinek, s. Sy. tibiaJia e pellibus confeda,
Skindstromper.
Beinustaga, adv. aperte, rent üb, lige til.
b. vuostai cælkket, mobfige rentub.
Beinustakki, adv. — beiuustaga.
Berre
Beisal, s. frenum, Bidsel {al. snitta).
Beistijakkés, -jakkas, adj. (beistit) som ofte
odelcrgger eller ffjeemmer ub Ting,
Beistit, v. a. vitiare, corrumpere, forderve,
sijcrmme, skamfere ; olbmui gudne ja buore
nama deiBtil, sua’rte Folks Mre og gode
Navn.
Leiätitatte, as//. (deiBtit) som kan fordcerves,
udstjcemmes.
Leigtitet, /s/5/, (deistit) 1) lade fordcrrve.
2) lade sig fordcrrve, knnne fordwrves.
Beldne 1. Delande, beine, s.folia graminum,
praeeipue Angdicae, Blad paa Urter, iscrr
Angelika.
Beljes, adj. — beljis.
LeiD, adj. vedf. -jisis, (bællje) som horer
godt; gulaskuddat, guabba bællje belji
sabbo læ, hore efter, hvilket horer bedft.
Beljisvuotta, -vuoda, s. (beljis) den Egen
stab at hore godt.
Beljus, belljusa, s. (bællje) auricula, ,^relap.
Leiing, adj. (bælle) ita oneratus ut (cymba)
((ä altenttrum latus rergat, laftet saaledes,
at den (en Saab) Ijcelbet til den ene Side,
sidelastet (jfr. ouddus, mai]i]us); ale Lok
kau bellusi, feet dig ilke saaledes, at Banden
bli»er sidelastet.
Bellusu, adv. = bellusi, fe bellus.
Belostet, v. a. binde nr) Fremside paa üb=
slidte Vantcr,
Belutakki, adv. (bælle) semi, dimidium, til
Hcrlvten; belutakki borrujuvvum, halvt
opcrbt; l». dievva, halvfuld; b. ravastuv
vum, halvaabnet.
Benna, s. calavuts, Pen.
Benna, bena, s. (dial.) ursus, Bjsrn.
Benedidus, Bendir,
Berbel, berbbel, ,3. locus, quo bestiae rapa
ces praedam devorare so/s»/) Rovdyrs
Madplads el. Stedet, hvor de pleie at for-
tære sit Nov.
Beres, adj. Sy. 1) promeritus, som har for
,tjent noget. 2) = bærliges.
Berdn 1. bjerdn, s. Sy. catulus ursi anni
c/dus, aarsgammel Vjprneunge.
Lentet. r. 5/. — dei’u^tet.
Berliggaset, adv. = bærlikkaset.
Berliggés, -liggas, adj. = bærliges.
Berliggésvuotta, .3. — bærligesvuotta.
Berredet, v. a. auscultare, aures arrigere,
lytte efter, spidse til; maid son bæna
gulla, go nu berreda? hvad mon Hunden
horer, siden den spidser saaledes
66
Bavcastatte, adj. = bavcagatte.
Bavcastattet, v.fact.= bavcagattet; nuorvvo
bavcastatta oaive, Snue afstedkmnmer Smerte
i Hovedet.
Bavéastet, v. n. = bavcaget; oaivve bay-
Basta, det gjpr ondt i Hovedet (jfr. sar-
Beistitægje, adj. = beistitatte.
Beitus, s. = bæitos.
Bennu, .9. — bæna.
Bent 1. Benta, Binna, Lint, n. propr. rir.
Beritus, -tusa, ,3, = berustus.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0132.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free