- Project Runeberg -  Ordbog over det Lappiske Sprog med latinsk og norsk Forklaring samt en Oversigt over Sprogets Grammatik /
74

(1887) [MARC] Author: Jens Andreas Friis - Tema: Dictionaries, Sápmi and the Sami
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - B ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Biksa.
Biksastallat, -stalam, v. imit. (biksa) an
stille sig sveirygget, gaa sveiryaaet, bryste sig.
Biksat, biksam, biksajim, v. hdbit. repan
dum esse, «ære sveirygget, have fremftaaenbe
Bryn, ftaa meb fremftaaenbe Prysi,
Bikse, bivse, s. homo repandus, En, som er
sveirygget og har fremftaaenbe Bryst,
Biktaladdat, -ladam, v. rora. = biktalet.
Biktalet, v. fr. biktet Dorme flere Gange
eller flere Ting; son oini Pietar jeöas bik
talæmen, Mare, 14, 67.
Biktas, .9. se bivtas.
Biktasægjai, adj. vedf, -ægjas (bivtas) som
har mange Klceder, som er vel sorsynet med
Klcrder,
Biktel, adj. ocbf. biktelés biktef bene fo
uens, som varmcr gobt; biktelés bæska,
en Pcrsk, som »armer godt,
Biktelästet, v. dem. biktelef i tSait Darme
lidt.
Biktelet, v. subit. biktet i Hast varme,
Biktelvuotta, -vuoda, s. biktel den Egen
skab ved et Klcrdebon, ai det vermer godt.
Liktet, bivtam, r. a. calefacere, »arme; dat
bivtas burist bikta, den Klcedning »armer
godt; giectaidam dolast bivtam, jeg varmer
mine Hcender ved Ilden,
Bikcahet, v. habit. = bivsotet.
Bilaidaddat, -dadam, v. fr. (billat) nogle
Gange glimre, den cne Gang efter den an
den glimre,
Bilaidattet, v. fad. (bilaidet) lade glimre,
tindre.
Bilaidet, v. cont. Dillen glimre, tindre, funkle,
spille; diamantak bilaidek bæive oudast,
Tiamanter funkle mod Solen jfr. libaidet).
Bilatet, v. fad. (billat) = bilaidattet.
Bilda, bilddaga, ,3, compages aut ligna,
quibus trdhas superimponunt Lappones,
vedurae eas non adhibentes, Stilla eller
Trceer, hvorpaa Lapperne scrtte fine Slæber,
naar de ikke bruges.
Bilgas, -gaca, ,5, dem. (bilgga) übet Senne
knippe, Übet Neg,
Bilgga, bilga, ,3, fasdctdi duo in unum coUi
gati, fascis, merges. to Knippet af Senne
grcrs bundne sammen i Gnberne, Neg,
Bilggadaddat 1. -dallat, -dadam, -dalam, r.
fr. bilggadet nogle ©ange el. nu og da
binde Knippet eller Neg sammen,
Bilggadämus, -debmusa, ,3, (bilggadet) No
get, som tan eller stal binbeö sammen i
Knippe,
Bilggadästet, v. dem. (bilggadet) binde lidt,
iom snarene binde sammen i Knippe,
Bilggadatte, adj. bilggadattet som laber
fig sammenbinde, som kan fammenbinbes i
Knippe,
Billa.
Bilggadattet, r. fart. >ilggadet). i) lade
binde sammen i Knippe, 2} lade sig binde,
kunde bindes sammen,
Bilggadet, v. n. (bilgga) fasces coUigare,
binde Senneknipper eller Neg sammen i En
derne.
Bilggédet, r. eont. = bilggadet.
Bilggéstet, v. dem. bilggit = bilggadästet.
Bilggit, v. mom. bilgga binde sammen et
enkelt Knivve,
Lüde, ,>, summa pars prorae trahae Lap
ponicae, bet overstö af Staunen paa Nen
slcrden.
Bilhes, bilhhas, s. ’bilhe ?(rmne til Stavn-
Top paa Renslcrden,
Blihetet, v. instr. bilhe fætte Top paa
Staoncn af 9tenflæben.
Bilkar, dukkar, s. irrisor, Spotter, Besvoncr,
Bilkarussat, -rusam, v. n. = bilkoset.
Bilkkadaddat 1. -dallat, -dadam, -dalam,
v. fr. bilkkedet nu og ba bespotte.
Bilkkedästet, v. dem. bilkkedet) spotte lidt,
som snareste.
spotte, bespotte i paa en
spottende Maade; Smcrde
ord; Smcrdesirift,
Bilkkedæbme, -dæme, s. verb. (bilkkedet)
Spotten, Spot.
Bilkkedægje, ,3, pers. & adj. (bilkkedet)
Spötter, Spottefugl, spottende; d. vasta
dusa addet, give et spottende Svar,
Bilkko, bilko, s. irr/sus. Spot; bilkkon 1.
bilko sajest guoimes adnet, drive Spot
mcd nogen, have nogen tilbedste.
Bilkoset 1. bilkuset, v. n. jocari. spase;
gæinage 1. gaskanæsek.
Billanas, -nasa, s. excrementum infantis,
Varnelort (= dormanas ,
Lillar, vedf, dilllre’z som ofte
odelcrgger el, forda’rvcr,
Billastaddat 1. -stallat, -stadam, -stalam,
v. fr. (billestet) 1) oste forbærce, ffamfere.
’2 gjore sin Fornodenhed, ffjæmme sig (om
Born); manna læ billastallam jecas, Barnet
har gjort sig nd.
Billasubme, -sume, ,3, verb. (billasuwat)
Fordcrrvelse, iTbelæggelfe.
Billasuttet, v. fad. billasuwat) corrum
perc vitiare, fordcrrvc, obelægge, skamfere;
suowa læ billasuttam mv calmid, R^gen
har forbæroet mine pine.
Billasuwat, -suvam, v. subj. corrumpi, vi
tiari, blive fordcervet, odelagt, ffamferet;
paper-rudak billasuwek farga væikke
skillegi Papirpenge obelægges
snart iblandt Kobberpenge; de billasudai
74
Bikcot, adv. = bivseld.
Billasuddat, r. n. = billasuvvat.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Dec 11 13:37:04 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ordboglapp/0140.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free